The Cheaters
Rites Of Spring
Oslo-trioens første plate på syv år
Det er vanskelig å si hvilke konkrete forventninger man har, eller bør ha, til The Cheaters´ første fullengder siden 2007. Hva har skjedd i mellomtiden? Hvordan har bandet utviklet seg? Hvor står de nå?
Dette, må jeg innrømme, er ikke spørsmål som har surret og gått de siste årene. Et par konserter har riktignok pirret nysgjerrigheten ørlite grann, men ventetiden har i liten grad vært preget av dyp lengsel eller enorm spenning. Til det har det vært så mange andre utgivelser å konsentrere seg om.
Når resultatet nå foreligger, kan man likevel konstatere at The Cheaters fortsatt er gode, men ikke spektakulære. Trioens samarbeid er velfungerende og de individuelle ferdighetene solide. Det er et stødig samspill mellom gitar, bass og trommer, samtidig som energien og viljen er tydelig til stede i måten låtene fremføres på.
Det er ingen direkte dårlige låter på Rites Of Spring, men heller ingen som bringer deg i ekstase. Jevnt over mangler det lille ekstra som kan løfte låtene og helheten noen hakk. Måten de er bygd opp på, og lydbildet de presenteres i, utfordrer ikke og klarer ikke helt å inkludere deg som lytter eller få deg ut av fatning. Det er litt som å ligge midt på tabellen.
Når det er sagt, så virker det som The Cheaters tør mer og klarer å synliggjøre en leken side av bandet i låter som for eksempel førstesingelen Just Before Sunshine, samt Shove It og Acceleration.
Disse låtene uttrykker mer interessante oppbygninger og kreativ kraft i riff-, rytme- og vokalbruk. Her ligger kanskje den største interessen for å følge trioens karriere videre.
The Cheaters bør imidlertid ikke vente så lenge til neste gang bandet lanserer nye låter.
Bandets hjemmeside her.
Dette, må jeg innrømme, er ikke spørsmål som har surret og gått de siste årene. Et par konserter har riktignok pirret nysgjerrigheten ørlite grann, men ventetiden har i liten grad vært preget av dyp lengsel eller enorm spenning. Til det har det vært så mange andre utgivelser å konsentrere seg om.
Når resultatet nå foreligger, kan man likevel konstatere at The Cheaters fortsatt er gode, men ikke spektakulære. Trioens samarbeid er velfungerende og de individuelle ferdighetene solide. Det er et stødig samspill mellom gitar, bass og trommer, samtidig som energien og viljen er tydelig til stede i måten låtene fremføres på.
Det er ingen direkte dårlige låter på Rites Of Spring, men heller ingen som bringer deg i ekstase. Jevnt over mangler det lille ekstra som kan løfte låtene og helheten noen hakk. Måten de er bygd opp på, og lydbildet de presenteres i, utfordrer ikke og klarer ikke helt å inkludere deg som lytter eller få deg ut av fatning. Det er litt som å ligge midt på tabellen.
Når det er sagt, så virker det som The Cheaters tør mer og klarer å synliggjøre en leken side av bandet i låter som for eksempel førstesingelen Just Before Sunshine, samt Shove It og Acceleration.
Disse låtene uttrykker mer interessante oppbygninger og kreativ kraft i riff-, rytme- og vokalbruk. Her ligger kanskje den største interessen for å følge trioens karriere videre.
The Cheaters bør imidlertid ikke vente så lenge til neste gang bandet lanserer nye låter.
Bandets hjemmeside her.
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>