David Gray slo først gjennom som 31-åring i 2000 med et to år gammelt album, White Ladder. Hans følsomme, stemningsfulle visesang med litt elektronika slo etter hvert også an i Norge. Siden har han slitt med å overbevise kritikerne og platekjøperne.

På Mutineers gjør han et ærlig forsøk på å fornye seg, med delvis suksess. Åpningslåta Back in the World er platas høydepunkt. Den har et herlig driv og et medrivende pianoriff, den er fengende, og Gray bruker samme soul-frasering som Van Morrison.

Glimrende er også tittelsangen Mutineers, med en mektig, minneverdig melodi som bygger seg opp til et klimaks. Snow in Vegas og Bird of the High Arctic er god pop i stil med Travis og Coldplay. På avslutningen med Gulls viser David Gray virkelig nye takter, med sjømannsstemninger, illuderte måkeskrik, nakent arrangement og søkende tekst.

Av balladene er det bare en som er skikkelig bra: Beautiful Agony. Resten er kjedelige og middelmådige. Uansett har Gray med Mutineers lagd sitt mest spennede album på lenge, uten å støte fra seg gamle fans. Det fins dessuten i en utvidet Deluxe Edition, med 15 liveopptak som bonus.