Samsaya er et godt eksempel på den type artist man vil se mer og mer av i framtiden. Platekarriere er bare en liten del av det de holder på med. I tillegg til konserter vil disse artistene dukke opp i en rekke andre former for kunstneriske aktiviteter, og hun har klart kunststykket å bli en som alle kjenner navnet på.

Det er nesten ti år siden sist Samsaya ga ut en langspiller i form av Shedding Skin. men i denne perioden har hun hele tiden gitt ut små drypp, med varierende suksess på VG-lista.

Personlig har jeg alltid hatt sansen for Samsaya. Men det var da jeg var vitne til at hun i Molde (av alle steder!) i løpet av en konsert klarte å få et lite interessert og halvfullt lokale med folk til å ta fullstendig av at jeg ble overbevist om hvor bra talentet hennes er.

Nå har endelig den lenge annonserte EP-en, som rett og slett har fått tittelen Samsaya, kommet ut. Etter en glitrende video med låten Stereotype kom ut i vinter hadde jeg litt høye forhåpninger, og den er heldigvis tatt med her.

Vi åpner litt punkete med Bombay Calling, full av rytmer med overstyring på lyden, og skikkelig driv. Det er brua i låten som virkelig er det bra her, før vi kommer inn i refrenget. Det sitter godt, er fengende og viser at Samsaya kjenner et hook når hun hører det.

Stereotype har også en østlig følelse over seg, samtidig som den dubaktige rytmen som bygger opp låten skaper et skikkelig dansbart groove. Og her spares det ikke på noe, fra «kom igjen la oss rope i kor»-broen til «ohh ohh»-refrenget som sitter så man formelig kan smake støvet fra de indiske veiene hvor videoen ble spilt inn. Hvorfor den ikke var årets sommerhit blir et lite mysterium.

Jaywalking er en mer saktegående låt, bygget opp med el-gitar og Samsayas fantastiske stemme. Nok en gang får vi et refreng som sitter i hodet lenge etter at låten er ferdig. Det er popsnekring på sitt beste.

Dessverre er jeg ikke like overbevist av Good with the Bad, fjerde og siste låt. Denne er for anonym og likt det alt for mange andre gjør innen for europeisk elektronisk dansemusikk for tiden.

Denne kunnet blitt ofret til fordel for Samsayas glitrende låt Apple. En sterkt personlig låt om oppgjør med foreldregenerasjonen, og en livefavoritt. Sist hørt framført av Lars Lillo-Stenberg på Hver Gang Vi Møtes på TV2. Den ville gjort EP-en enda mer variert og vist et enda større spenn for en av Norges mest allsidige artister for tiden.