Det er ikke ofte en debutant greier å frembringe et kollektivt gisp fra både anmeldere og musikkelskere slik FKA twigs har klart med sitt første album, LP1. Vi blitt så vant til at alt av ny musikk er retro i en eller annen form, med gjengående elementer vi har hørt før. Kynikeren vil kanskje spørre seg hvorvidt det egentlig finnes noe nytt i dagens musikk?

Svaret er heldigvis ja, bare slapp av du, og det kan vi blant annet takke the Artist Formely Known as Twigs (også kalt Tahlia Barnett) for. Briten serverer oss såpass fengslende og nyskapende låter at vi lurer på om hun er en slags RnB-robot fra år 2050. I tillegg til å jobbe både grensesprengende og på tvers av sjangere, blir vi presentert med en utgivelse som er like sensuell som den er skjør. Et kunststykke, bare det.

Hvis vi også ser på den tidligere backup-danserens strålende musikkvideoer og Mona Lisa-aktige album-cover, oser det enda mer mystikk og magi. Framtidsrobot? I rest my case.



LP1 starter ikke så overraskende med låta Preface, som mikser Twigs fløyelsmyke stemme med warpede beats som er som hentet fra en britisk undergrunnsklubb. Light Out tar opp det samme temaet, og har i tillegg tekster som må sies å være nettopp skjøre OG sensuelle. Det er erotisk uten å bli cheesy, slik mye av dagens RnB har en tendens til. Two Weeks, Pendulum og Give Up er også låter som holder seg innenfor dette registeret, og det skaper en fin helhet. Video Girl og Numbers er på sin side hakket mer elektroniske og eksperimentelle, uten at det setter noen stopper for herligheten.

Hvor stor LP1 blir her til lands tør jeg ikke tippe på. Det er på ingen måte noen poppa partyplate, og det kan ta noe tid å komme seg på innsiden av materialet. Men når du først er på innsiden vil du aldri ut igjen.

Tilslutt - sjekk hvordan du skal ta opp mikrofonen FKA twigs-style.