Det siste halvannet året har Ludvig Moon, med hamarsingen Anders Magnor Killerud i spissen, gått fra å være et nokså ubeskrevet blad, til å seile opp som et voksende håp i det norske indieuniverset. Ludvig Moon EP er en sterk debut, og gir mengder med vind i seilene til den lovende kvintetten.

Det er lystige Uneasy som åpner ballet, og det med en liten energibombe av en åpning. Lydbildet er nokså enkelt, noe som i og for seg kan danne grunnlaget for god indie (les: tidlig Team Me). Koringen tilføyer en ekstra dimensjon, og den tidligere Urørt-låta blir en fengende start på debututgivelsen. Neste ut er Swim Dream, en melodiøs låt med et mer sammensatt lydbilde. Den svevende indielåta er platas mest spennende, og med nevnte låt viser Ludvig Moon at de også evner å operere med større lydbilder.

Det Riot Factory-signerte bandet skal i høst ut på norgesturné med Team Me, hvilket ser ut til å være en meget god match. Det er liten tvil om at det bejublede elverumsbandet har vært til inspirasjon for det fremadstormende ottestadbandet. Frontfigur Killerud spilte i Team Me før Ludvig Moons tid, og dette har nok vært med på å forme hans nåværende band.

Eksentriske og halvskranglete Anywhere/Anything er EP-ens tredje låt. Også dette er en fartsfylt og drivende indielåt, men ikke like hvass som Uneasy. Killeruds vokal viser seg fra en sterk side. Avslutningsvis kommer Rainer Marie, en femminutters reise inn i Ludvig Moons melankolske drømmeunivers, som ebber ut med snaue to minutter med svevende vibrasjoner. En mer nedpå låt enn de tre foregående.

Kvintetten serverer en herlig EP, spesielt tatt i betraktning at dette er debuten. Ludvig Moon lager vel først og fremst fengende indie, men makter også å bevege seg i andre musikalske terreng. Det er synd at det bare er fire låter, men det jobbes med et debutalbum, hvilket det bare er å se frem til. Før den tid kan Ludvig Moon EP få spille høsten inn.

EP-en slippes i morgen, altså 12. september.