Han har aldri hatt en stor fanskare I Norge, men etter sine to første album Panic Prevention (2007), og Kings and Queens (2009), var Jamie T blitt et velkjent navn i Storbritannia. Hans rå og utrykksfulle vokal spyttet ut vittige hverdagsobservasjoner og ungdomsangst i en original blanding av uslepen ska, rap, punk og pop, som fascinerte både kritikere og publikum. Han ble kåret til årets soloartist i 2007 av NME, Panic Prevention ble nominert til Mercury-prisen for beste album, og Kings and Queens nådde andreplass på hitlistene i hjemlandet. Enhver artist med kommersielle ambisjoner ville latt apen fortsette å hamre på trommen, men siden da har vi ikke hørt fra Jamie T, det har vært så stille at bekymrede fans i 2012 opprettet en Facebook-gruppe med navnet «Where is Jamie T?». I et intervju med The Guardian sier han at plateselskapet sluttet å ringe etter tre år, og Jamie T har brukt alenetiden på å skrive over 180 nye sanger, hvorav tolv ble inkludert på Carry On The Grudge.

Albumet er renere i produksjonen enn tidligere utgivelser, og det er mer synging, mindre rapping og lenger mellom de raske, energiske sangene. Jamie Treays har blitt 28 år og der han før beskrev ungdomstiden sin og menneskene han hadde rundt seg, er Carry on the Grudge et introspektivt album hvor han synger om menneskene han ikke lenger har rundt seg. Om hvordan det er å bli voksen, men fortsatt slite med problemene han hadde som ung. Tekster som “sad sad post-teen, caught up in the love machine .. walking like a zombie”, “wish i´d never been born, got a good looking corpse hanging on to me tightly” og “take me far, from this sweet city stench, where friends all betray each other”, forteller at selv om lydbildet er mer polert, betyr det ikke at Treays også er det.

De tre innledende sangene Limits Lie, førstesingelen Don´t You Find og Turn On The Light er alle seige og dvelende, med effektfulle kontraster mellom det stille og det majestetiske. Andresingelen Zombie er klassisk Jamie T, energisk og fengende, og det nærmeste du kommer tidligere semihiter som Sticks and Stones. Den starter som en melankolsk skrekkfilmballade, før den eksploderer i en herlig popsang. Også Rabbit Hole spiller som Jamie T i 2009, men den tones ned i et interessant mellomspill som hinter til at han kan ha hørt litt på Vampire Weekend mens han var borte. Før han slapp Panic Prevention, hadde Jamie T spilt inn et album inspirert av Bright Eyes og Ryan Adams, som han forkastet. Love Is Only a Heartbeat Away høres ut som den kunne vært på det albumet, en flott visesang med fingerspill og strykere. Peter er albumets kanskje mest utleverende sang, og handler om Treays alter ego Peter, som verken liker sangene eller vennene hans, vil ligge med kjærestene deres, og drikker alene mens han roper til TV´en. Musikalsk er den både triumferende og rasende på en gang.

Carry On The Grudge er et variert album med både tekst og musikk som er interessant og mangefasettert. Jamie T har sagt at han etter suksessen med de to forrige albumene var blitt lei av å skrive de type sangene som hadde gjort ham populær. Han var lei av å skrive Song 2 (en sang han foretrakk da han var 16), og ville heller prøve seg på Beetlebum. Han kommer ut av det forsettet med integriteten i behold, det gjenstår å se om han beholder fansen også.