50 år etter at The Kinks platedebuterte oppsummeres bandets sju første år, da de var på Pye Records. De 5 cd-ene inneholder alle hitene, de viktigste låtene på hvert av albumene samt 27 tidligere uutgitte opptak. Det følger også med en sjutommer med to liveopptak fra 1964 og 1965 som aldri før har vært utgitt: You Really Got Me og Milk Cow Blues. Førstnevnte var som kjent Kinks' 3. single og gjennombrudd. En klassiker som ble etterfulgt av enda en single som har influert både pønk og heavy metal: All Day And All Of The Night.

I de neste årene viste leder og hovedvokalist Ray Davies seg som en stor og allsidig låtskriver, med tekster som speilet det engelske samfummet på en elegant måte. Kinks hadde dessuten stor suksess med disse singleklassikerne fra 1966-67: Dedicated Follower of Fashion, Sunny Afternoon, Dead End Street, Autumn Almanac og Waterloo Sunset. Også gitarist Dave Davies' solosingler fra 60-tallet er med i boksen.

Men Kinks' fire fantastiske studioalbum fra 1966-69 solgte dessverre ikke særlig bra. Heldigvis er høydepunktene fra dem med på boksen The Anthology 1964-1971. Den er kronologisk og begynner med noen primitive opptak. Det er mange demoer i boksen, men alle disse er utgitt fra før. Det som er nytt for komplettistene er stereomikser, alternative mikser, to intervjuer og "session excerpts" (utdrag fra innspillingene). Generelt har man valgt monoversjoner der disse er de beste. Og hele boksen har glimrende lyd - bedre enn lyden på cd-utgavene som kom for ca 15 år siden. I 2008 kom den første Kinks-boksen, Picture Book, som omfatter hele karrieren fram til 90-tallet.

The Anthology 1964-1971 stopper i 1971, da Kinks ga ut to album: soundtracket Percy og Muswell Hillbillies. Sistnevnte var deres første album på RCA Records og er derfor ikke med her. Men i 1973 ga bandets amerikanske plateselskap Reprise ut en lp som nå er veldig sjelden: The Great Lost Kinks Album. Halvparten av låtene kommer for første gang på cd i denne boksen, hvilket betyr at vi nå endelig har fått hele innholdet utgitt på cd. To av dem er jo klassikere: When I Turn Off The Living Room Light og Where Did My Spring Go.

Coverheftet har forholdsvis korte liner notes, som imidlertid oppsummerer Kinks' karriere på Pye på en fin måte. Og det er meget lekkert illustrert med avisutklipp, bilder, annonser og plakat-faksimiler. Hvert år får to sider. Dette gir et herlig tidsbilde av 60-tallet.

De fire første cd-ene er fullstappet med musikk, mens cd5 har 12 minutter ubenyttet plass. Dermed kunne man fått plass til låtene fra Arthur (1969) og Lola vs Powerman and the Moneygoround (1970) som jeg savner: Australia og Top of the Pops. Uansett er The Anthology 1964-1971 årets julegave for Kinks-fansen og folk som digger 60-tallspop!