Fredrik William Olsen
Til Stede
Observasjoner av egen eksistens i en stor verden.
Etter å ha gitt ut fem album- fire med band, og ett solo, er Kråkesølv-mann og ordkunstner Fredrik William Olsen ute med nytt soloalbum.
Det er to år siden Olsen ga ut Hver Gang Æ Græv til jevnt over gode kritikker. Det besto for det meste av komplett akustisk musikk, med et lydbilde, som, så godt som utelukkende besto av akustiske gitarer, av og til akkompagnert av noen beskjedne bueinstrumenter. På Til Stede, har Olsen leid inn bandkollega Petter Waldemar Onstad til å skrive strykerarrangementer som utfyller og utvider lydbildet, som også er mer preget av perkusjon og trommer enn forgjengeren. Denne utvidelsen av instrumenteringen gir albumet et mer helhetlig og gjennomført inntrykk. Likevel er grunnmuren bygget opp i kjent Kråkesølv-stil, hvor akustiske gitarharmonier danner grunnlaget i lydbildet.
Det er ikke først og fremst musikalsk variasjon som sitter i førersetet når Fredrik William Olsen er ute på kjøretur. Hadde så vært, ville jeg nok slitt med å holde interessen oppe plata gjennom. Det er nemlig innenfor det musikale at manglene ligger, og jeg blir ikke like fanget av musikken på albumet som jeg blir av Fredrik William Olsen på sitt beste. For siden Kråkesølv ga ut Trådnøsting i 2009, har det aldri hersket noen tvil om at Olsen er en dyktig tekstforfatter. Svakheten med "Til Stede" er snarere at disse tekstene kan ha en tendens til å drukne i litt for flytende og uhåndgripelig melodi, og det er først når en tydelig melodilinje stiger frem, at teksten når fram til meg. Dette er synd, spesielt med tanke på hvor umåtelig vakkert det låter når melodi matcher tekst, som på halvannet minutt lange Damokles, den svært aktuelle og relaterbare Fornøyd, eller åpnings- og tittelsporet Til Stede.
Samtidig er det en sinnsstemning og ro ved musikken til Fredrik William Olsen, som alltid fanger meg. Olsens observasjoner om en stor verden, sett ut fra et lite menneskes synspunkt, er ikke vanskelig å verken kjenne seg igjen, eller leve seg inn i. Olsen skal dessuten ha cred for å fortsette å utvikle seg som artist og låtskriver, noe som alltid gjør det spennende når det kommer nytt materiale fra den kanten. Olsen har selv sagt at han har fokusert på å gjøre tekstene mer forståelige og konkrete enn tidligere, noe som absolutt har effekt på resultatet, samtidig som denne abstrakte tilnærmingen til verden rundt fremdeles er til stede.
Olsen når ikke skyhøyt med "Til Stede", samtidig som det, likefullt står igjen som et ganske så bra visealbum. Og er du av dem som liker å gå inn i en slags melankolsk boble av ettertenksomhet, nå som høst begynner å gå mot vinter, skal du ikke se bort ifra at du vil komme til å sette pris på denne plata.
Det er to år siden Olsen ga ut Hver Gang Æ Græv til jevnt over gode kritikker. Det besto for det meste av komplett akustisk musikk, med et lydbilde, som, så godt som utelukkende besto av akustiske gitarer, av og til akkompagnert av noen beskjedne bueinstrumenter. På Til Stede, har Olsen leid inn bandkollega Petter Waldemar Onstad til å skrive strykerarrangementer som utfyller og utvider lydbildet, som også er mer preget av perkusjon og trommer enn forgjengeren. Denne utvidelsen av instrumenteringen gir albumet et mer helhetlig og gjennomført inntrykk. Likevel er grunnmuren bygget opp i kjent Kråkesølv-stil, hvor akustiske gitarharmonier danner grunnlaget i lydbildet.
Det er ikke først og fremst musikalsk variasjon som sitter i førersetet når Fredrik William Olsen er ute på kjøretur. Hadde så vært, ville jeg nok slitt med å holde interessen oppe plata gjennom. Det er nemlig innenfor det musikale at manglene ligger, og jeg blir ikke like fanget av musikken på albumet som jeg blir av Fredrik William Olsen på sitt beste. For siden Kråkesølv ga ut Trådnøsting i 2009, har det aldri hersket noen tvil om at Olsen er en dyktig tekstforfatter. Svakheten med "Til Stede" er snarere at disse tekstene kan ha en tendens til å drukne i litt for flytende og uhåndgripelig melodi, og det er først når en tydelig melodilinje stiger frem, at teksten når fram til meg. Dette er synd, spesielt med tanke på hvor umåtelig vakkert det låter når melodi matcher tekst, som på halvannet minutt lange Damokles, den svært aktuelle og relaterbare Fornøyd, eller åpnings- og tittelsporet Til Stede.
Samtidig er det en sinnsstemning og ro ved musikken til Fredrik William Olsen, som alltid fanger meg. Olsens observasjoner om en stor verden, sett ut fra et lite menneskes synspunkt, er ikke vanskelig å verken kjenne seg igjen, eller leve seg inn i. Olsen skal dessuten ha cred for å fortsette å utvikle seg som artist og låtskriver, noe som alltid gjør det spennende når det kommer nytt materiale fra den kanten. Olsen har selv sagt at han har fokusert på å gjøre tekstene mer forståelige og konkrete enn tidligere, noe som absolutt har effekt på resultatet, samtidig som denne abstrakte tilnærmingen til verden rundt fremdeles er til stede.
Olsen når ikke skyhøyt med "Til Stede", samtidig som det, likefullt står igjen som et ganske så bra visealbum. Og er du av dem som liker å gå inn i en slags melankolsk boble av ettertenksomhet, nå som høst begynner å gå mot vinter, skal du ikke se bort ifra at du vil komme til å sette pris på denne plata.
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>