Transformasjonen var komplett da Aleksander Johansens soloprosjekt iampsyencefiction ble til bandet Psyence Fiction, oppkalt etter UNKLEs schizofrene trip-hop vidunderverk 1998. På denne tiden slapp bandet også sin første EP. Etter å ha latt denne gå på repeat x antall ganger gjennom det siste året, ble Psyence Fiction et band jeg fikk mye tro på i 2015. Debutplata er oppkalt etter én av platas peneste stykker, Spy vs. Spy, først introdusert i en video der Johansen og makker Nils Martin Larsen fremfører låta i en kirke som forhåpentligvis har økt interessen blant mange.

Men la oss ikke gå rundt grøten: er du fan av nevnte EP, er sjansen stor for at dette ikke vil være det du forventet. I et intervju med Johansen i fjor, sa han nettopp at han vil at EPen skulle stå for seg selv, greit og forståelig nok. Første tanke etter gjennomlytting nummer én er imidlertid at denne plata mangler litt av action’en og melankolien som du fant der i låter som Spoonfulls of Bursting Bubles og City In Spades. Jeg savner rett og slett litt større variasjon mellom de åtte låtene som serveres, derav seks av dem ikke er sluppet fra før.



Big Sleep, som åpner ballet, er delikat satt sammen og starter plata på en god tone. Men om du har hørt tittellåta og singelen Small Filled in Number Nines fra før, vil den minne en del om disse. Johansens dystre vokal kommer fram på Jor-El. Hakket mer rytmisk, og med et refreng som spiller smått på Team Me-iansk koring. Sammen med påfølgende Bon Viveur dannes mer eller mindre vage konotasjoner til Madrugada på denne plata, men sangen i seg selv trekker meg ikke like godt inn. Selv på sjettelåta, Don’t Stall, er inntrykket at noe kanskje ligger glemt igjen et eller annet sted. Et par ingredienser ekstra for å piffe opp det som er hørt så langt.

Avslutningen Popcorns er veldig passende for det jeg føler om plata som helhet, og ikke minst dens slutt. Et lite antiklimaks, fordi det plutselig er så brått over, noe som lett kunne gått over i andre akt. Psyence Fiction sitter med et godt utgangspunkt til å bli et prominent navn, ikke bare fordi de har varmet opp for Volcano Choir og turnért med Highasakite, men også fordi det musikalske grunnlaget deres er virkelig fint. Det potensialet de har utnyttes ikke til det maksimale. Men trua er der for at neste gang, ja da klaffer det himla bra.