Det går lang tid mellom hvert Katzenjammer-album, og Rockland er bare kvartettens tredje på åtte år. Det er ei variert plate hvor de multi-instrumentelle jentene forlater den ville balkanpopstilen fra gamle dager, til fordel for en del sofistikert pop som heldigvis også sprudler. Uansett har de mye å leve opp til, da forgjengeren A Kiss Before You Go solgte hele 200 000 på verdensbasis.

Albumet er produsert av den berømte Victor Van Vugt, som har jobbet med bl.a. Nick Cave og P.J. Harvey. Han preger åpningslåta Old De Spain, som er mørk, dyster americana med et visst bluespreg. Amund Maarud spiller også på den fengende og livsglade Curvaceous Needs, som har morsom tekst og en sprudlende melodi som er komponert sammen med Odd Nordstoga. Enda bedre, og i samme stil, er Shine Like Neon Rays - en av flere låter med leketøyspiano.

Førstesinglen Lady Grey ble lansert i fjor høst og er fengende, søt, allsangvennlig pop. Turid J. Honerud (tidligere: Turid Jørgensen) gjør sin solovokaldebut på My Own Tune, som er uforutsigbar og full av artige innfall, inkludert mellompartiet der Turid snakkesynger fort på norsk (slik som på Barenaked Ladies-hiten One Week).

My Dear har med sin smittsomme melodi og artige tekst hitpotensial. Det samme har Bad Girl, med akustiske instrumenter, dobrosolo og hillbillystemninger. Albumet avsluttes med tittelkuttet Rockland, som er dets beste ballade. Rockland har også noen anonyme låter (Oh My God og Flash in the Dark), men alt i alt er dette Katzenjammers jevneste, streiteste og beste album.