Tomorrow We Move To Hawaii
Independance
Er ikke på rett sted til rett årstid.
“Elektropop-duoen Brox & Stranger lager dansbar og mørk musikk fra populærkulturens B-sider”, står det på Facebook-siden til Oslo/Berlin-baserte Tomorrow We Move To Hawaii. Et samarbeid mellom Eyvind Brox og Marianne Stranger, som på mange måter ikke er helt ulikt den svenske søskenduoen The Knife.
Tomorrow We Move To Hawaii lager nemlig semi-ukonvensjonell, lo-fi dansemusikk forankret i smått merkelige toneprogresjoner, kvinnelig vokal og lag på lag med svevende effekter og sylskarp synth som du nesten kan kjenne stikker deg i sideflesket. Og dette er bare begynnelsen; Bamboos Break. På toppen av det er feelingen av plata Independance begynnelse med andrelåt Boomerang at den er skapt i varmere strøk. Musikerne har nesten tatt essensen av svette undergrunnsklubber i Europa og risset det inn i en vinylplate. Noe eksotisk hviler seg over det hele. Det står i stil med platecoveret prydet av tre personer dekket i det som ser ut som tjære, gul sand, og ett stykk oksehode med dreads i en solfylt bakgate enten i Spania eller så.
En overdøvende følelse er at en del av disse syv låtende inneholder repeterendeelementer. Eller så er det at alt ikke svinger like bra. Kanskje til og med det ikke er noen av delene, og det er det faktum at denne plata burde ha vært sluppet når gradestokken skifter fra blå til rød. ikke midt på den mørkeste og mest slapsete tiden av året.
The Wall er én av et par låter som blir intetsigende og ikke fenger like bra som resten av materialet ala Chin Up og Plastic Snake. Men LPen føles stillestående. Det er vanskelig å se hvor den leder videre, som om den befinner seg i sin egen lille boble. Det følger én rød tråd, og blir ganske likt. Eksotisk og interessant er det, ikke misforstå, men det progresserer og utvikler seg ikke. Om dette kan tas til et nytt surrealistisk nivå hadde vært spennende å høre.
Independance er for all del en plate med selvstendighet og danseteft som det ellers er manko på i den norske musikkscenen. Men det er noe her som mangler, og det er det dessverre vanskelig å sette fingeren på. Jeg mistenker at det er fordi jeg hører denne plata gjennom et par ørepropper på moderat volum, når dette sannsyneligvis gjør seg best på en intim, dampende heit klubb med laserstråler og pils, for eksempel i ett av Roskildes mange telt.
Tomorrow We Move To Hawaii lager nemlig semi-ukonvensjonell, lo-fi dansemusikk forankret i smått merkelige toneprogresjoner, kvinnelig vokal og lag på lag med svevende effekter og sylskarp synth som du nesten kan kjenne stikker deg i sideflesket. Og dette er bare begynnelsen; Bamboos Break. På toppen av det er feelingen av plata Independance begynnelse med andrelåt Boomerang at den er skapt i varmere strøk. Musikerne har nesten tatt essensen av svette undergrunnsklubber i Europa og risset det inn i en vinylplate. Noe eksotisk hviler seg over det hele. Det står i stil med platecoveret prydet av tre personer dekket i det som ser ut som tjære, gul sand, og ett stykk oksehode med dreads i en solfylt bakgate enten i Spania eller så.
En overdøvende følelse er at en del av disse syv låtende inneholder repeterendeelementer. Eller så er det at alt ikke svinger like bra. Kanskje til og med det ikke er noen av delene, og det er det faktum at denne plata burde ha vært sluppet når gradestokken skifter fra blå til rød. ikke midt på den mørkeste og mest slapsete tiden av året.
The Wall er én av et par låter som blir intetsigende og ikke fenger like bra som resten av materialet ala Chin Up og Plastic Snake. Men LPen føles stillestående. Det er vanskelig å se hvor den leder videre, som om den befinner seg i sin egen lille boble. Det følger én rød tråd, og blir ganske likt. Eksotisk og interessant er det, ikke misforstå, men det progresserer og utvikler seg ikke. Om dette kan tas til et nytt surrealistisk nivå hadde vært spennende å høre.
Independance er for all del en plate med selvstendighet og danseteft som det ellers er manko på i den norske musikkscenen. Men det er noe her som mangler, og det er det dessverre vanskelig å sette fingeren på. Jeg mistenker at det er fordi jeg hører denne plata gjennom et par ørepropper på moderat volum, når dette sannsyneligvis gjør seg best på en intim, dampende heit klubb med laserstråler og pils, for eksempel i ett av Roskildes mange telt.
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>