Pond
Man It Feels Like Space Again
Pond i siget
De australske psych-rockerne i Pond er ute med sitt sjette album siden bandet ble etablert i 2008. Musikerne vinner stadig fotfeste og med Man It Feels Like Space Again bør de øke oppmerksomheten rundt sitt oppfinnsomme låtmateriale.
Det er et gjennomført album Pond leverer denne gangen. Spesielt første halvdel av utgivelsen er imponerende, anført av Nick Allbrook som hovedvokalist. Allbrook og kompani leverer det ene knallgode sporet etter det andre og viser glimrende låtskriverferdigheter og kreative utførelser. Ponds låter er interessante og rammet inn i melodiøse vokaler og stramme rytmer. Spillegleden er hørbar.
Gi åpningssporet, Waiting Around for Grace, drøyt 60 sekunder før det løsner, da riffet starter og låta åpner seg, med nesten noe T.Rex-aktig over det hele. Digg Elvis' Flaming Star, nærmest disco-psych, i den grad det er et begrep, med sin spenstige beat. Nyt når Joe Ryan overtar vokalen i den svevende og vakre Holding Out For You, og Allbrook igjen tar styringen og tempoet økes i drivende gode Zond.
Om ikke Pond er like skarpe i fortsettelsen som de fire-fem første låtene, er Sitting Up On Our Crane og tittelsporet verd å trekke frem. Totalinntrykket er uansett at Man It Feels Like Space Again er et solid album og blant Ponds beste utgivelser så langt i karrieren.
Det trekker lytteren inn i et musikalsk univers hvor det er behagelig å være og spennende å utforske. Selv omslaget med sine egne tegninger til hver enkel låt er verdt en studie.
Pond er garantert et tøft liveband også. Er du i Oslo 11. mars har du muligheten til å se dem på Vulkan Arena. Det er bare å begynne å glede seg.
Følg Pond på Facebook
Det er et gjennomført album Pond leverer denne gangen. Spesielt første halvdel av utgivelsen er imponerende, anført av Nick Allbrook som hovedvokalist. Allbrook og kompani leverer det ene knallgode sporet etter det andre og viser glimrende låtskriverferdigheter og kreative utførelser. Ponds låter er interessante og rammet inn i melodiøse vokaler og stramme rytmer. Spillegleden er hørbar.
Gi åpningssporet, Waiting Around for Grace, drøyt 60 sekunder før det løsner, da riffet starter og låta åpner seg, med nesten noe T.Rex-aktig over det hele. Digg Elvis' Flaming Star, nærmest disco-psych, i den grad det er et begrep, med sin spenstige beat. Nyt når Joe Ryan overtar vokalen i den svevende og vakre Holding Out For You, og Allbrook igjen tar styringen og tempoet økes i drivende gode Zond.
Om ikke Pond er like skarpe i fortsettelsen som de fire-fem første låtene, er Sitting Up On Our Crane og tittelsporet verd å trekke frem. Totalinntrykket er uansett at Man It Feels Like Space Again er et solid album og blant Ponds beste utgivelser så langt i karrieren.
Det trekker lytteren inn i et musikalsk univers hvor det er behagelig å være og spennende å utforske. Selv omslaget med sine egne tegninger til hver enkel låt er verdt en studie.
Pond er garantert et tøft liveband også. Er du i Oslo 11. mars har du muligheten til å se dem på Vulkan Arena. Det er bare å begynne å glede seg.
Følg Pond på Facebook
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>