The Wombats
Glitterbug
The Wombats’ tredje fullengder er energisk, men bærer preg av oppbrukte ingredienser.
Den livsbejaende indiepopen har siden albumdebuten for syv år siden, da trioen manet folket til Joy Division-dans, vært for The Wombats’ imperativ å regne. Matthew Murphys etter hvert umiskjennelige vokal, med synthbaserte, dansbare produksjoner som sedvanlig bakteppe. De entret den internasjonale indiescenen, og skapte seg etter hvert også et navn blant det gemene hop. Når oppskriften fortsatt er akkurat den samme, metter kanskje bandet sine trofaste fans’ behov, men for resten blir det kun et av mange album ute i indiesfæren.
Fire år har gått siden The Wombats sist slapp et album, og oppsiktsvekkende lite har altså skjedd siden sist. Murphys distinkte liverpoolengelsk er der, det samme er de elektroniske vibbene, koringen, og de alvorstunge tekstene. Glitterbug er – på godt og vondt – gjennomsyret av wombatskhet.
En gjennomgående oppskrift vil naturlig nok føre til noe uønsket sideflesk. Lite motiverte Headspace er sidefleskets gallionsfigur. Flat produksjon og uengasjert vokal, uten den smittende energien. Også Pink Lemonade og This Is Not A Party, tross materialiseringen av Murphys nærmest eksistensielle krise, lider litt den samme skjebnen.
Men pungrottene har fortsatt masse energi. Your Body Is A Weapon er The Wombats på sitt mest sedvanlige, med toneangivende perkusjon og allsangvennlig refreng. Positive Give Me A Try, med sitt energisk og gode lydbilde, er også catchy. Best er kanskje Greek Tragedy og The English Summer, som begge inneholder spennende elementer. Førstnevnte med platas beste og mest lekne lydbilde, mens sistnevnte er The Wombats på sist mest rocka.
Men så var det denne ensidigheten, da. Den er påfallende. Og når neddempede Isabel ikke engasjerer over hode, da føler jeg meg litt hjelpeløs som håpet på forandring. Men den som intet våger, intet vinner. Og den liverpoolbaserte troikaen har absolutt godt av å vandre litt i ukjent terreng.
Fire år har gått siden The Wombats sist slapp et album, og oppsiktsvekkende lite har altså skjedd siden sist. Murphys distinkte liverpoolengelsk er der, det samme er de elektroniske vibbene, koringen, og de alvorstunge tekstene. Glitterbug er – på godt og vondt – gjennomsyret av wombatskhet.
En gjennomgående oppskrift vil naturlig nok føre til noe uønsket sideflesk. Lite motiverte Headspace er sidefleskets gallionsfigur. Flat produksjon og uengasjert vokal, uten den smittende energien. Også Pink Lemonade og This Is Not A Party, tross materialiseringen av Murphys nærmest eksistensielle krise, lider litt den samme skjebnen.
Men pungrottene har fortsatt masse energi. Your Body Is A Weapon er The Wombats på sitt mest sedvanlige, med toneangivende perkusjon og allsangvennlig refreng. Positive Give Me A Try, med sitt energisk og gode lydbilde, er også catchy. Best er kanskje Greek Tragedy og The English Summer, som begge inneholder spennende elementer. Førstnevnte med platas beste og mest lekne lydbilde, mens sistnevnte er The Wombats på sist mest rocka.
Men så var det denne ensidigheten, da. Den er påfallende. Og når neddempede Isabel ikke engasjerer over hode, da føler jeg meg litt hjelpeløs som håpet på forandring. Men den som intet våger, intet vinner. Og den liverpoolbaserte troikaen har absolutt godt av å vandre litt i ukjent terreng.
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>