Det er stort sett det enkle og repetitive som danner grunnlaget for plata. Det funker tidvis veldig bra, og blir andre steder for anonymt. Albumtitulerte Sound & color fungerer greit som stemningssetter. Det er stort sett de tidligere offentliggjorte låtene Don’t Wanna Fight,Future People og Gimme All Your Love som stikker seg ut. Det er også disse tre låtene som holder plata oppe og forsvarer debuten sånn nogen lunde. På Gimme All Your Love gjør de hva de kan best. Ikke bare jammes det etter hvert skikkelig bra, men her får også vokalist Brittany Howards vist frem rekkevidden på hennes kraftige og særegne stemme.

Sound & Colorhar i likhet med sin forgjenger Boys & Girls fått i overkant store forventninger, hvilket angripes på en litt annen måte denne gangen. Det er fortsatt mye herlig sydstatsrock å spore; soul og til og med litt funk er også til stede. Samtidig er tempoet tatt ned på Sound & Color og plata har et bredere spekter enn forgjengeren. Alabama Shakes er ikke redd for å dra seg vekk fra det som fungerte så bra på Boys & Girls. Gemini er et godt eksempel; langt unna den rocken de har stått for tidligere. Faktisk minner det mer om James Blake.

Store deler av det musikalske fargespekteret er med, og det er tydelig at gjengen har sittet inne med større variasjon av inspirasjon og idéer denne gangen. Miss You er verdt å få med seg for de mer bluesentusiastiske. På Over My Head avsluttes plata på samme måte som Sound & Color åpner den, med skikkelig «stuestemning».

Sound & Color er en mer krevende plate for lytteren enn det Boys & Girls var, noe som helt sikkert gir utfordringer live. Samtidig er høydepunktene sterke nok til å gi bakoversveis. Det er fortsatt liten tvil om at vokalist Brittany Howards er en av de aller råeste damene i bransjen når hun får utløp for det som bor i henne.