Oslobandet Folty Loft spiller behagelig, følelsesladd poprock på sitt selvtitulerte debutalbum. Det er litt for mange ordinære låter til at det kan få toppkarakter. Gitarspillet slekter på 80- og 90-tallets indiepop, og melodiene får meg til å tenke på norske band som Margarets, Babel Fish og Royalties.

Folty Loft består av 11 låter skrevet av gitaristen Theodor Ikonomou. Etter tre gjennomspillinger syns jeg de fleste er ensformige. Det er imidlertid tre som skiller seg positivt ut. Balladen You Should Know My Name er en herlig ballade med god koring og tekst. La La La er, tross tittelen, en popsang med flere overraskende vendinger. Jeg elsker måten refrenget kommer inn på, helt uventet. Den burde ha radiohitpotensial og er et lystig høydepunkt på ei ellers vemodig plate.

Jeg digger også den melankolske avslutningslåta I Won't, der refrenget kunne gått rett inn på 1988-albumet til norske The Colors Turned Red. Skulle ønske at Folty Loft hadde hatt flere låter som skilte seg ut på albumet. Men de er utvilsomt dyktige vokalister og musikere. Godt pophåndverk kaller jeg sånt.