Dog Age
Swanlake Gate
God psykedelisk pop og rock med deLillos-folk
Dog Age fra Nesodden/Oslo er veteraner fra det norske psykedelia-miljøet som blomstret på 90-tallet. Det går lang tid mellom albumene, og Swanlake Gate er bare deres 8. siden debuten i 1989. Faste medlemmer har hele tida vært vokalistene Jørn Smedslund og Jon Anders Strand, samt Harald Beckstrøm (bass, gitar). Sistnevnte har fått med seg sin kjente bror Lars Fredrik Beckstrøm som musiker og låtskriver. Og sistnevntes tidligere deLillos-kollega Øystein Jevanord er trommis i Dog Age nå.
Fire år etter det tunge og rocka On The Garish Isles gir Dog Age ut et av sine mer poppete album. Swanlake Gate begynner iallfall med fire veldig fengende låter som i en rettferdig verden hadde vært radiohits. Opening Up The Park og Swanlake Gate er inspirert av leken, engelsk popsike fra 60-tallet. Happy Fowl Song er en herlig, vill instrumental med blåsere, av den typen Bonzo Dog Band lagde. Og Sitting Here har et lalala-refreng i stil med norske The Tables.
Gitarist Eystein Hopland fra Sister Rain er Dog Ages nyeste medlem, og bidrar her med Sonatine, som er tung psykedelia med baklengsgitar og orientalske overtoner. Phone Poles er både tung og seig, mens rockelåta Maureen har et tettpakket sound som får meg til å tenke på tidlig Pink Floyd. Helt til slutt får vi den fengende Wasps, som har en lystig melodi og ei tekst som ikke handler om veps, men som ironiserer over rednecks-kulturen (WASP=White Anglo Saxon Protestant).
Dog Age har med Swanlake Gate lagd et godt og variert album som folk med sans for psykedelisk pop vil digge. Last James og Tables er norske referansepunkter.
Fire år etter det tunge og rocka On The Garish Isles gir Dog Age ut et av sine mer poppete album. Swanlake Gate begynner iallfall med fire veldig fengende låter som i en rettferdig verden hadde vært radiohits. Opening Up The Park og Swanlake Gate er inspirert av leken, engelsk popsike fra 60-tallet. Happy Fowl Song er en herlig, vill instrumental med blåsere, av den typen Bonzo Dog Band lagde. Og Sitting Here har et lalala-refreng i stil med norske The Tables.
Gitarist Eystein Hopland fra Sister Rain er Dog Ages nyeste medlem, og bidrar her med Sonatine, som er tung psykedelia med baklengsgitar og orientalske overtoner. Phone Poles er både tung og seig, mens rockelåta Maureen har et tettpakket sound som får meg til å tenke på tidlig Pink Floyd. Helt til slutt får vi den fengende Wasps, som har en lystig melodi og ei tekst som ikke handler om veps, men som ironiserer over rednecks-kulturen (WASP=White Anglo Saxon Protestant).
Dog Age har med Swanlake Gate lagd et godt og variert album som folk med sans for psykedelisk pop vil digge. Last James og Tables er norske referansepunkter.
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>