Pål Angelskår er sjefen i Minor Majority, som hadde suksess for noen år siden, ble oppløst og nå spiller live igjen. Men ny musikk gir han ut på soloplater. Debuten Follow Me kom i 2012 og var merkbart produsert av Andreas Berczelly fra Minor Majority. Oppfølgeren The Cellar Door Was Open, I Could Never Stay Away er produsert av Roar Nilsen, som også bidrar litt som medkomponist.

Det er et godt album, men jeg syns at Follow Me har jevnt over sterkere låter. Her er nesten alle høydepunktene blant de fire første. Starten på plata er altså sterk: I Won't Tell On You, Babe har en varm, intens og nydelig melodi, krydret med slidegitar, og handler om forhold og vanskelig kjærlighet (noe som er typisk for Angelskårs tekster). Den fengende Back When The Summer Felt More Like A Year har derimot ei tekst (av Martin Hagfors) med lengsel etter barndommens somrer, og gjengir sågar deler av ei barneregle: "Knick knack paddy whack, step on the line, you lose." Strykere, orgel og lekre gitardetaljer bidrar til å gjøre dette til stor popmusikk!

Go Get Lost har ei tekst om et vanskelig oppbrudd, ikledd en flott og lystig popmelodi. Sleeping in the Light of a Friend har himmelsk koring ved Hilde Marie Kjersem og steelgitar ved Geir Sundstøl, og et spennende arrangement til en melodi som slekter på Waylon Jennings' countrymusikk.

De resterende Angelskår-sangene på albumet føler jeg at ikke holder samme høye standard som åpningskvartetten. De blir rett og slett for anonyme i mine ører. De to andre låtene som er verd å nevne er coverversjoner: Gus MacGregors country-aktige Lifeline og Muzzlewhites tandre ballade Local Karaoke Queen. På sistnevnte og én sang til spiller Minor Majority-gitarist Jon Arild Stieng.

The Cellar Door Was Open, I Could Never Stay Away er et godt popalbum med et flott cover tegnet av Eivind Stoud Platou. Enda bedre er den detaljerte tegningen som er i midten av coverheftet!