Luke Elliot
Dressed For The Occasion
New York + Halden = Magi
Med 25 dollar i neven og lommene fulle av pågangsmot ankom 30 år gamle Luke Elliot Norge og startet på et lite eventyr som har vokst og blitt til debutalbumet Dressed For The Occation. Innspilt i Halden på Athletic Sound Studio med John Agnello ved spakene og The Salmon Smokers som backingband.
Han har allerede opparbeidet seg en eksklusiv fanskare bestående av musikere og bransjefolk her til lands og forventningene er derfor ganske store da jeg får albumet i hendene. Etter et par dager med stemmen til Luke Elliot i ørene både på trikken, på jobben, på trening, på reise, på fest, og et par andre steder, er inntrykket at dette er en plate full av paradokser. Den er like enkel som den er komplisert. Velprodusert, men likevel skranglete, full av hentydninger til enklere tider samtidig som den gir følelsen av nåtid. Den bærer preg av både New York og Halden, og bare det kan man vel si er ganske sjeldent.
Luke Elliot presenterer seg som en ganske mørk og spesiell fyr. Han har blitt sammenlignet med artister som Nick Cave og Tom Waits, og det er lett å skjønne hvorfor. Stemmen hans er tidløs og rommer hele spekteret fra sårhet til en enorm kraft, og er full av sjel. Tekstene hans er små, sære historier som krever noe av deg som lytter. Det gjør albumet slitesterkt, og det blir dertil vanskelig å plukke seg ut favorittspor, men både singelen Dressed for the Occation og Trouble har rukket å sette seg på hjernen.
Han er kanskje ikke like mørk som sine artistbrødre (eller fedre passer muligens bedre) enda, men det er tydelig at Luke Elliot har viljen og potensialet til å nå langt, det er denne debuten et bevis på.
Et sterkt og interessant album som absolutt fortjener sin tid på platespilleren.
Han har allerede opparbeidet seg en eksklusiv fanskare bestående av musikere og bransjefolk her til lands og forventningene er derfor ganske store da jeg får albumet i hendene. Etter et par dager med stemmen til Luke Elliot i ørene både på trikken, på jobben, på trening, på reise, på fest, og et par andre steder, er inntrykket at dette er en plate full av paradokser. Den er like enkel som den er komplisert. Velprodusert, men likevel skranglete, full av hentydninger til enklere tider samtidig som den gir følelsen av nåtid. Den bærer preg av både New York og Halden, og bare det kan man vel si er ganske sjeldent.
Luke Elliot presenterer seg som en ganske mørk og spesiell fyr. Han har blitt sammenlignet med artister som Nick Cave og Tom Waits, og det er lett å skjønne hvorfor. Stemmen hans er tidløs og rommer hele spekteret fra sårhet til en enorm kraft, og er full av sjel. Tekstene hans er små, sære historier som krever noe av deg som lytter. Det gjør albumet slitesterkt, og det blir dertil vanskelig å plukke seg ut favorittspor, men både singelen Dressed for the Occation og Trouble har rukket å sette seg på hjernen.
Han er kanskje ikke like mørk som sine artistbrødre (eller fedre passer muligens bedre) enda, men det er tydelig at Luke Elliot har viljen og potensialet til å nå langt, det er denne debuten et bevis på.
Et sterkt og interessant album som absolutt fortjener sin tid på platespilleren.
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>