For 25 år siden hittet A Tribe Called Quest-gruppen med låten Can I Kick It? fra det legendariske albumet People’s Instinctive Travels and the Paths of Rythm. Året var 1990 og hiphop-gruppen skrev musikalsk historie med sine jazz-inspirerte hiphop-rytmer. Gruppen fra Queens er dannet av Q-tip, Phife Dawg, Ali Shaheed Muhammed og deltidsmedlemmet Jarobi White. I år ble de 4 medlemmene gjenforent, for å feire jubileum, og opptrådde på The Tonight Show med hjelp fra The Roots.

Gruppen fikk aldri mainstream suksess, men ble anerkjent i hiphop-miljøet, som dyktige og nyskapende. I følge medlemmene selv er People’s Instinctive Travels and the Paths of Rythm starten på karrieren, selv om det den gangen fikk blandet mottakelse. Nå blir platen gitt ut på ny med originale lydfiler av Grammy Award-vinneren Bob Power, og inkluderer bonustracks produsert av CeeLoo Green (kjent fra Gnarls Barkley), Pharrell Williams og J. Cole.

Med kubjelle og et ropende kor i bakgrunnen, har CeeLo Green gitt Footprints nytt liv. En tilbakelent og fyldig beat, gir deg følelsen av sommer, og kroppen din går i en slags transe. CeeLo har tilføyd sitt eget vers, og slutter produksjonen med å synge: “To leave footprints, one must be undefeated”. Låten Bonita Applebum har Pharell Williams tatt under sine Neptunes-vinger, og dette har utviklet seg til en lyd med sensuelt keyboard og kule trommer. Dette blender godt inn i resten av albumet, og Pharrell fortjener en klapp på skulderen for denne, for dette er perfeksjon. Man skulle tro at Can I Kick It?-hiten er den vanskeligste å remixe, da den inneholder samples av Lou Reeds Walk on the Wild Side. Men J. Cole velger å gå en helt annen retning, og fokuserer i stedet på vokalen til Q-Tip og Phife Dawg, med en smooth trompet i bakgrunnen som lager ekko. Det er et veldig bra nummer, men det blir dessverre litt kjedelig i lengden, spesielt i forhold til de to andre bonustracks.

Jazz, funk, soul og hiphop er noen av sjangrene A Tribe Called Quest-medlemmene liker å leke med, og gjør denne klassiker til et varierende album fra start til slutt. Det er en tidsreise til 90-tallet med en finpusset lyd, og får alle de nye hiphop-artistene til å ligne døgnfluer. I dag blander man gjerne sjangre på kryss og tværs, og det er tydelig å se her, at A Tribe Called Quest var forud for sin tid. Det var sikkert derfor platen fikk blandet mottakelse i 1990, og senere fikk dyb respekt fra musikk entusiaster derute. People’s Instinctive Travels and the Paths of Rythm kunne like godt være fra dette årti, da dette mesterverket er tidløst og annerledes, og ingen kan måle seg med disse New York baserte kunstnere.

Det er med god grunn at flere artister har latt seg inspirere av musikken og klesstilen til de kule guttene. De fortjener absolutt al oppmerksomhet rundt jubileumet, for hva hadde hiphop-scenen vært uten de? Alt i alt er debutalbumet en hyldest til gruppen, som var med til å skape en ny og spennende lyd, i en ellers ensformet bransje. Gratulerer med 25 års jubileum gutter. Dette er bra!