Oslo/Høland-bandet The Loch Ness Mouse har vært ledet av brødrene Åleskjær siden starten i 1992. Men nå har Jørn Åleskjær sluttet for å satse solo. Likevel er han med på deres 5. album The Loch Ness Mouse - som medkomponist på ti av de elleve låtene og som gjestegitarist. Nå er det Ole Johannes Åleskjær og Christina Høgetveit som står for vokalen, noe de også gjorde på den litt skuffende forgjengeren New Graffiti (2009).

The Loch Ness Mouse er gruppas beste plate siden Key West (2002). Elegant, varm popmusikk med inspirasjon fra Steely Dan, Prefab Sprout, The High Llamas, California på 70-tallet og såkalt twee-pop. Warm Circuitry er en ypperlig åpning, med Anne Lise Frøkedal på harmonivokal og gitar. Bamboo (Love Is Not Cool) er deilig pop med massiv, tostemt vokal i refrenget. Den uimotståelige førstesinglen The Cherry Blossom in Japan ville i en rettferdig verden vært en hit. Og den utypisk løsslupne Pretend It's Not So har blåsere.

Steely Dan preger spesielt A Different Life og høydepunktet Rain Checks, der Ole Børud drar en gitarsolo som ikke ville vært upassende på f.eks. Aja. Ole Johannes Åleskjær synger like innsmigrende som Prefab Sprouts Paddy McAloon på Epoxy. Et par småkjedelige melodier får vi også: Tristessa (med strykere), den jazzinspirerte Simple Song for a Bookstore og Restore My Ears, der Sondre Lerche bidrar med vokal.

The Loch Ness Mouse lager elegant, vakker popmusikk på dette albumet, som fortjener et større publikum. Og det er ikke for seint å gjøre The Cherry Blossom in Japan til en radiohit!