Ty Segall
Emotional Mugger
Ty Segall skuffer aldri
Som med de fleste av Ty Segalls mange utgivelser, så dukker de bare plutselig opp. Emotional Mugger er intet unntak. Det ble rett og slett sendt til Pitchfork i form av en VHS-film(!!) rett før 2015 var omme - hans niende soloalbum siden 2008. Selv med slik voldsom produktivitet har aldri kvaliteten være noe å klage på.
Ty Segall er seg selv lik og gir oss leken og komprimisløs lo-fi-inspirert fuzzrock. Det er forunderlig hvordan denne mannen stadig klarer å presse frem nye idéer i en sjanger hvor det er flust med fantastiske låter. Emotional Mugger/Leopard Priestess gir oss et riff som gjerne kunne gått på rundgang hele dagen, uten at man hadde digget den noe mindre. Det samme kan sies om Candy Sam hvor han synger: “Candy Man, In My Hand, Candy Sam, Pick Me Up”. Ja, latterlig creepy.
Alt er ikke perfekt på Emotional Mugger, men kvaliteten er høy. Den obskure låten W.U.O.T.W.S klarer seg med ett gjennomlytt, og det samme kan sies om avslutningen, The Magazine. En usedvanlig svak slutt på et ellers herlig album.
Hyperproduktive Ty Segall har igjen klart å lage et album som ikke skuffer fansen. Mannen slutter aldri å gi, og er sikkert allerede godt i gang med sitt tiende soloalbum mens jeg skriver denne anmedelsen.
Ty Segall og hans band The Muggers spiller på Rockefeller den 19. juni.
Ty Segall er seg selv lik og gir oss leken og komprimisløs lo-fi-inspirert fuzzrock. Det er forunderlig hvordan denne mannen stadig klarer å presse frem nye idéer i en sjanger hvor det er flust med fantastiske låter. Emotional Mugger/Leopard Priestess gir oss et riff som gjerne kunne gått på rundgang hele dagen, uten at man hadde digget den noe mindre. Det samme kan sies om Candy Sam hvor han synger: “Candy Man, In My Hand, Candy Sam, Pick Me Up”. Ja, latterlig creepy.
Alt er ikke perfekt på Emotional Mugger, men kvaliteten er høy. Den obskure låten W.U.O.T.W.S klarer seg med ett gjennomlytt, og det samme kan sies om avslutningen, The Magazine. En usedvanlig svak slutt på et ellers herlig album.
Hyperproduktive Ty Segall har igjen klart å lage et album som ikke skuffer fansen. Mannen slutter aldri å gi, og er sikkert allerede godt i gang med sitt tiende soloalbum mens jeg skriver denne anmedelsen.
Ty Segall og hans band The Muggers spiller på Rockefeller den 19. juni.
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>