Marlon Williams (25) fra New Zealand er av maori-avstamning og har tidligere utgitt album med The Unfaithful Ways. Marlon Williams er hans overbevisende solodebut, hvor det er lett å høre at han er influert av Gram Parsons, The Byrds, Roy Orbison, Richard Hawley og hillbillymusikk.

Plata begynner med de to eneste uptempolåtene, resten er eklektiske ballader av like høy kvalitet. Og du verden hvor bra disse to første sangene er! Hello Miss Lonesome er kupønk-aktig, med vokal som minner om en cowboys kveg-lokking og en melodi som minner litt om Johnny Cashs Ring of Fire i oppbygningen. Og After All er fengende country i stil med Dwight Yoakam.

Dark Child er en stemningsfull ballade à la Roy Orbison og Chris Isaak, men med skurrende gitarer og sag som et truende bakteppe. Låta øker i intensitet, før Williams tar den helt ned igjen. Like mesterlig er hans versjon av Billy Furys 1965-hit I'm Lost Without You. Fury var popstjerne i England tidlig på 60-tallet, men er nok ikke så kjent nå. Denne melodramatiske, mektige balladen har både strykere, synthsolo, vokal i Richard Hawley-tradisjonen og overveldende koring. Platas beste kutt!

Det er også to høydepunkter blant de fem siste låtene. Silent Passage er skrevet av kultartisten Bob Carpenter og byr på steelgitar, felesolo og flott harmonivokal. Strange Things har westernfilm-stemninger à la Ennio Morricone og en elegant melodi med kor, strykere og sag.

Til slutt på Marlon Williams får vi to stillferdige sanger med akustisk gitar som komp. When I Was A Young Girl, som er ei tradisjonell folkevise, og den sjelfulle Everyone's Got Something To Say der et kor bidrar til stemningen.

Marlon Williams synger fantastisk og følsomt gjennom hele albumet, som bør komme høyt når 2016s beste americanaplater skal kåres!