Phil Collins' solokarriere begynte meget bra, med Face Value (1981) og Hello, I Must Be Going! (1982). De to albumene er blant de fire som nå er relansert med bonuskutt, glimrende lyd og faktisk nye coverbilder. Collins har nemlig erstattet originalbildene med fotos som ble tatt i fjor, og som viser en aldrende mann med lite og grått hår. Cd-ene har utbrettbare innercovere med både tekster og morsomme liner notes som han har skrevet selv.

Face Value ble utgitt vinteren 1981 sammen med kjempehiten In The Air Tonight. Dens stemningsfulle sound med trommemaskin skulle bli malen for Phil Collins' solokarriere, som gikk parallelt med at han var trommis og vokalist i Genesis. To av låtene er instrumentaler: Droned og Hand In Hand. Men det meste er popmusikk, anført av hitene I Missed Again og If Leaving Me Is Easy. De 12 bonuskuttene består av liveopptak og demoer. Genesis-hiten Misunderstanding får vi både live og som demo. Demoen Please Don't Ask ble også utgitt av Genesis, Eric Clapton spiller gitar på demoen The Roof Is Leaking, mens Against All Odds nesten ikke er til å kjenne igjen i demo-form. Jeg syns at singlehitversjonen av sistnevnte (anno 1984) burde vært inkludert som bonus, sammen med tre demoer som kom på en maxisingle i 1981.

Collins benyttet seg i enda større grad av blåserrekka til Earth, Wind & Fire - The Phenix Horns - på den suksessfulle oppfølgerplata Hello, I Must Be Going! (1982). Den ga ham en nummer 1-hit med den gamle Supremes-slageren You Can't Hurry Love. Bonusdisken gir oss to demoer og ni liveopptak. Blant sistnevnte er to coverlåter av en soulartist Collins er stor fan av: Curtis Mayfield. Disse låtene, People Get Ready og It's Alright, var hits med Mayfields 60-tallsgruppe The Impressions.

De to neste Phil Collins-albumene solgte enda bedre, men er så langt ikke relansert. Det er derimot hans to studioalbum fra 90-tallet. Tekstene var personlige og melodiene var balladepregede på Both Sides (1993), som ble innspilt i hans hjemmestudio. Dessverre spiller han nesten alle instrumentene selv, noe som gir plata et syntetisk og programmert preg. Monoton er den også, men Collins skriver i sine liner notes at det er hans favorittplate. To av låtene ble store UK-hits: Both Sides of the Story og Everyday. Bonusdisken byr på outtaken Take Me With You, fem liveopptak, en Unplugged-versjon av Both Sides of the Story, to demoer (hvorav Hero ble en duetthit med David Crosby) og I've Been Trying (fra ei tributeplate til Curtis Mayfield).

Tittelsangen var den eneste store hiten fra Dance Into The Light (1996), som har et dansbart lydbilde og rytmer man forbinder med Afrika og Karibia. Avslutningslåta er en grei versjon av Dylans The Times They Are A-Changin'. Bonusdisken har fem liveopptak, to demoer og tre b-sider.