Dylan Mondegreen, alias Børge Sildnes fra Eide i Romsdal, imponerte mange på sine to første album, som kom i 2007 og 2009 og bød på orkestrert popmusikk med pauker, herlige melodier og gode tekster. Han skuffet dessverre norske kritikere på sitt selvtitulerte tredjealbum fra 2012. Men på Every Little Step er han tilbake i en lett gjenkjennelig, luftig og vakker popstil.

De to første låtene er søte, varme, velarrangerte og småfengende. For The Innocent And Young minner litt om Number Seven Deli, den tidligere gruppa til platas medprodusent Rune Berg. En munnspillsolo krydrer Every Little Step, som både handler om Mondegreens lille datter og om savnet han føler etter sin avdøde mor. Mens i føl de hæm er en av platas to låter som synges på norsk, nærmere bestemt romsdaldialekt. Denne balladens melodi er imidlertid altfor stillestående.

Nothing Lasts Forever er trivelig visepop, men ikke noe mer. Nei, da har jeg mer sans for Headphones On, som har heavy trommer, steelgitar, surklende orgeltoner og en jazzpop-melodi som slekter på Prefab Sprout. Flotte er også de fengende og blåserforsterkede I Only Want You To Be Cruel og Lost In A Song. Sistnevnte handler om Mondegreens bandbakgrunn og er albumets beste sang sammen med The Ghost of Christmas Past, som har fløyte, fiolin og et lekkert arrangement.

Dylan Mondegreens musikk på Every Little Step er ikke her like spennende som den var på de to første platene. Men sangene hans er flott arrangerte og har gode tekster. Mange av dem fortjener å bli spilt på radio. Anbefales spesielt fans av Sondre Lerche, Number Seven Deli og Prefab Sprout.