Elton John
Wonderful Crazy Night - Deluxe Edition
Strålende popalbum der musikken er bedre enn coveret
Elton John har vært inne i en god periode helt siden 2001 og albumet Songs From The West Coast. Det forrige, The Diving Board (2013), var preget av alvor og ballader. T Bone Burnett har også produsert Wonderful Crazy Night, der Bernie Taupins tekster er positive og livsglade og hvor de fleste melodiene er fengende.
Burnett spiller gitarsoloen på balladen Blue Wonderful, som er en av få svake låter her. Ellers hører vi mye 12-strengers Rickenbacker-gitar, sånn som på høydepunktet Claw Hammer, som også har slidegitar, orgelbrus og mystiske stemninger i introen, samt et uimotståelig refreng.
Mest sprudlende er tittelkuttet Wonderful Crazy Night, som er spretten popmusikk med herlig pianospill. Dette er en retro humørpille! I albumets komp finner vi tre fra 70-tallets Elton John Band: Davey Johnstone (gitar), Nigel Olsson (trommer) og Ray Cooper (perkusjon). De to førstnevnte er også med på å kore og å gi plata et erketypisk Elton John-sound.
Ellers er platas beste ballade A Good Heart (komplett med blåsere), Looking Up skiller seg ut med sitt funky pianoriff i beste New Orleans-stil, og poprocklåta Guilty Pleasure burde ha hitpotensial.
Dette er en Deluxe Edition med to bonuskutt, hvorav England and America er fengende arenarock og en kjærlighetserklæring til Eltons gamle og nåværende hjemland. Det fins også en Super Deluxe Edition som har ytterligere to bonuslåter.
Alt i alt er Wonderful Crazy Night et stort sett godt og sprudlende album som det er lett å like. Elton John og Bernie Taupin leverer varene på en måte som fansen vil elske. Men noe forutsigbare er sangene deres. Og coveret er glorete og latterlig.
Burnett spiller gitarsoloen på balladen Blue Wonderful, som er en av få svake låter her. Ellers hører vi mye 12-strengers Rickenbacker-gitar, sånn som på høydepunktet Claw Hammer, som også har slidegitar, orgelbrus og mystiske stemninger i introen, samt et uimotståelig refreng.
Mest sprudlende er tittelkuttet Wonderful Crazy Night, som er spretten popmusikk med herlig pianospill. Dette er en retro humørpille! I albumets komp finner vi tre fra 70-tallets Elton John Band: Davey Johnstone (gitar), Nigel Olsson (trommer) og Ray Cooper (perkusjon). De to førstnevnte er også med på å kore og å gi plata et erketypisk Elton John-sound.
Ellers er platas beste ballade A Good Heart (komplett med blåsere), Looking Up skiller seg ut med sitt funky pianoriff i beste New Orleans-stil, og poprocklåta Guilty Pleasure burde ha hitpotensial.
Dette er en Deluxe Edition med to bonuskutt, hvorav England and America er fengende arenarock og en kjærlighetserklæring til Eltons gamle og nåværende hjemland. Det fins også en Super Deluxe Edition som har ytterligere to bonuslåter.
Alt i alt er Wonderful Crazy Night et stort sett godt og sprudlende album som det er lett å like. Elton John og Bernie Taupin leverer varene på en måte som fansen vil elske. Men noe forutsigbare er sangene deres. Og coveret er glorete og latterlig.
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>