Canadiske Black Mountain er ute med sitt fjerde studioalbum siden bandet ble startet i 2004. Seks år etter gode Wilderness Heart (2010), smeller bandet til med enda bedre IV, utgitt på Jagjaguwar.

At det har gått såpass lang tid siden forrige plate, skyldes nok i stor grad at hovedpersonene, Stephen McBean og Amber Webber, holder et høyt aktivitetsnivå utenom bandet, førstnevnte blant annet med Pink Mountaintops (anbefales det også).

Samtidig har McBean, Webber og de øvrige medlemmene i Black Mountain brukt tiden godt. I tett samarbeid med produsent Randall Dunn (Sunn O))), Marissa Nadler), gir de med IV fra seg en sterk utgivelse. Den er bedre gjennomført enn forgjengerne, både når det kommer til kvalitet i produksjonen og låtmaterialet. Bandet vurderte også å kalle skiva "Our Strongest Material To Date", men endte med å bruke tittelen på en gammel låt de har slitt med å få til å fungere.

Helt uavhengig av tittel, er dette et album som byr på solide låter innenfor et bredt spenn av referanser. Black Mountain klarer på en utmerket måte å blande sammen inspirasjon fra ulike tiår, uten at de fremstår som et krampaktig retro-band av den grunn. Her er 70-tallsrock, elementer fra 80-tallets popmusikk og 90-årenes grønsj. På samme tid er Black Mountain helt i tråd med samtida, og har klart å etablere en egen identitet.

Albumet åpner med et tøft og klassisk gitarriff i Mothers Of The Sun, en passe mørk låt hvor Webber og McBean veksler på vokalen. Etter den over åtte minutter lange starten, er det mer direkte og punka i Florian Saucer Attack, som Webber fronter, før tempoet roes og de instrumentale detaljene blir flere og tydeligere i Defector, anført av McBean.

Constellations har et enkelt, men genialt gitarriff som holder låta gående. Webber synger sårt og skjelvende på den akustiske balladen, Line Them All Up, mens Cemetery Breeding er mer melodiøs poprock med et markert synth-riff.

(Over And Over) The Chain tar en fire-fem minutter før den kommer i gang, og har en gjentakende majestetisk rytme, og etterfølges av McBeans vokal og akustiske gitarspill i Crusify Me.

Black Mountain runder av en strålende utgivelse med det lange, psykedeliske sporet, Space To Bakersfield. En perfekt avslutning på en svært interessant plate fra canadierne. Det bør ikke gå seks år til neste utgivelse, men det spørs om bandet klarer å toppe IV med det første.




Bandets hjemmeside her