Hoggormsafari
Du er hva du spiser. Spis de rike.
Solid gladpunk fra bergensbaserte østlendinger.
Når hadelandsbandet Hoggormsafari slipper sin debut-EP Du er hva du spiser. Spis de rike følger de i fotsporene til band som Oslo Ess og Jokke & Valentinerne. Det her høres veldig ut som typisk oslopunk, litt rølpete men mest oppstemt og festvennlig. Det er vel kanskje ikke spesielt spennende, men hvorfor skal alt være så spennende og nyskapende? Er det ikke greit å bare la sjanger være sjanger?
Hoggormsafari er et band som allerede har rukket å få et godt liverykte på seg, med sine energiske og fartsfylte liveshows. Kunsten er gjerne å overføre energien til plate, noe jeg synes de har fått bra til. Oppskriften er rett og slett solide låter og god produksjon. Låtene er lette å like og særdeles allsangvennlige og åpningssporet Hjelp presenterer resten av EPen på en god måte. Under Paraplyen følger godt opp. Bygget på samme oppskrift, men det funker jo det. Ta Livet Fatt er nok låten som skiller seg litt ut her, både på godt og vondt. Ufattelig irriterende komp på første vers i låten, men det kommer seg mye nå bassen kommer inn i vers nummer to. Her låter det fett. Men refrenget er knallsterkt og har et hook man ikke hører så alt for ofte. Her snakker vi utvilsomt om hitpotensiale.
Tiger er låten som avslutter utgivelsen. Dønn solid og lyttervennlig, men følger igjen samme oppskrift som de andre låtene. Men det er jo en del av sjangeren, så vi lar det passere. Alt i alt er Du er hva du spiser. Spis de rike en solid debut av et band som har mye å melde. Det skal bli spennende å følge fortsettelsen!
Hoggormsafari er et band som allerede har rukket å få et godt liverykte på seg, med sine energiske og fartsfylte liveshows. Kunsten er gjerne å overføre energien til plate, noe jeg synes de har fått bra til. Oppskriften er rett og slett solide låter og god produksjon. Låtene er lette å like og særdeles allsangvennlige og åpningssporet Hjelp presenterer resten av EPen på en god måte. Under Paraplyen følger godt opp. Bygget på samme oppskrift, men det funker jo det. Ta Livet Fatt er nok låten som skiller seg litt ut her, både på godt og vondt. Ufattelig irriterende komp på første vers i låten, men det kommer seg mye nå bassen kommer inn i vers nummer to. Her låter det fett. Men refrenget er knallsterkt og har et hook man ikke hører så alt for ofte. Her snakker vi utvilsomt om hitpotensiale.
Tiger er låten som avslutter utgivelsen. Dønn solid og lyttervennlig, men følger igjen samme oppskrift som de andre låtene. Men det er jo en del av sjangeren, så vi lar det passere. Alt i alt er Du er hva du spiser. Spis de rike en solid debut av et band som har mye å melde. Det skal bli spennende å følge fortsettelsen!
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>