Daniel Romano (30) fra Canada var for enkelte det nye countryhåpet. På sine tre første album sang han glimrende sine countrysanger i den stilen som rådet i Nashville på 50-tallet. Han gikk nye veier i fjor på If I've Only Time Askin'. Men fortsatt hadde musikken en del countryelementer i seg.

På Mosey lager Romano skranglete pop der låtene enten er fengende eller pianoballader. Han har spilt det inn i hjembyen og spiller alt her unntatt piano og stryker- og blåserinstrumenter. Det er innspilt i mono, noe som er det eneste som står på det stygge coverbildet. Ikke et ord om albumtittel eller artist, altså. Men heldigvis er musikken tidvis bra. Vi får dessuten korte instrumental-snutter mellom enkelte av låtene.

Plata åpner med den fengende singlen Valerie Leon, der vi hører strykere, blåsere og en widescreen-produksjon som fans av Lee Hazlewood og Serge Gainsbourg vil nikke gjenkjennende til. Dette er storslagen popmusikk som hinter mot Romanos latinamerikanske bakgrunn. Balladen I Had To Hide Your Poem In A Song har god tekst, desperat vokal, psykedelisk orgel og bluesinspirerte toner. På den rølpete Toulouse bidrar skuespilleren Rachel McAdams med hvisking på fransk.

Hunger Is A Dream har twangy gitar, et uimotståelig refreng og en outro med baklengsgitar. Mr. E. Me er funky soulpop med et herlig driv, blåsere og strykere. Disse to sangene er albumets beste sammen med Maybe Remember Me (som burde ha hitpotensial) og eneste coverlåt her, den stemningsfulle The Collector, som første gang ble innspilt av The Everly Brothers i 1966.

I kontrast til disse står pianoballadene med nakent komp. Tekstmessig vrenger Daniel Romano sjela si her. Best av dem er den hjerteskjærende, gospel-aktige (Gone Is) All But A Quarry Of Stone, der orgelet minner om Garth Hudsons i The Band. Jeg liker også godt 60-tallssoundet på Sorrow (For Leonard and William), der arrangementet får meg til å tenke på The Divine Comedy.

Det sprikende albumet avsluttes med et liveopptak av en sang som Daniel Romano aldri har spilt inn i studio: Dead Medium. Dette er rifftung rock av beste merke. Mosey er et album som spriker mye. Det er vanskelig å like alle de tolv låtene, og gamle fans vil ikke kjenne igjen countrycrooneren Romano lenger. Men han synger fabelaktig, og det er jevnt over god standard på sangene.