Graham Nash
This Path Tonight
Gamling med sin beste soloplate siden 70-tallet
Graham Nash (74) er mest kjent som medlem av The Hollies og Crosby, Stills, Nash (& Young). Disse gruppene, og fotografering, har tatt mye av av hans tid. Han har ikke lagd mange soloalbum (det forrige kom i 2002), men stemmen er i god behold på This Path Tonight. Det er produsert av gitaristen Shane Fontayne (eks Lone Justice), som skal akkompagnere Nash når han spiller akustisk i Oslo Konserthus 19. juni. Sangene veksler mellom softrock og viser, og de personlige tekstene holder et høyt nivå.
Albumet begynner med det kjedelige tittelkuttet, som heldigvis etterfølges av visa Myself At Last, som handler om å stå på egne bein igjen etter å ha samarbeidet med David Crosby i årevis. Her byr Nash også på en fin munnspillsolo. Cracks in the City har en elegant, nydelig popmelodi. Den stemningsfulle Beneath The Waves høres ut som den perfekte CSN-låt, men mangler altså de andres harmonier. Den fengende Another Broken Heart har et flott arrangement med surklende hammondorgel.
Target er ei smektende rootslåt med mye kassegitar, herlig koring og noen stemningsfulle munnspill-støt. Golden Days er en nostalgisk ballade med synthstryk. Encore handler om berømmelsens grunne natur, og er et slags oppgjør med CSN-tida. Graham Nash holder seg godt og har fortsatt evnen til å skrive gode sanger, etter This Path Tonight å dømme. Anbefales fans av James Taylor og CSN.
Albumet begynner med det kjedelige tittelkuttet, som heldigvis etterfølges av visa Myself At Last, som handler om å stå på egne bein igjen etter å ha samarbeidet med David Crosby i årevis. Her byr Nash også på en fin munnspillsolo. Cracks in the City har en elegant, nydelig popmelodi. Den stemningsfulle Beneath The Waves høres ut som den perfekte CSN-låt, men mangler altså de andres harmonier. Den fengende Another Broken Heart har et flott arrangement med surklende hammondorgel.
Target er ei smektende rootslåt med mye kassegitar, herlig koring og noen stemningsfulle munnspill-støt. Golden Days er en nostalgisk ballade med synthstryk. Encore handler om berømmelsens grunne natur, og er et slags oppgjør med CSN-tida. Graham Nash holder seg godt og har fortsatt evnen til å skrive gode sanger, etter This Path Tonight å dømme. Anbefales fans av James Taylor og CSN.
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>