Minor Victories er i utgangspunktet så nært man kommer definisjonen av en supergruppe. Gruppa inneholder medlemmer fra noen av de viktigste bandene på den britiske indiescenen de siste 20 årene: Rachel Goswell (Slowdive), Stuart Braithwaite (Mogwai), Justin Lockey (Editors, The British Expeditionary Force), og Justins’ bror James som til daglig arbeider med film i Hand Held Cine Club. Prosjektets eksistens beskrives som “en heldig tilfeldighet”, da utgangspunktet var et tenkt samarbeid mellom Goswell og Lockey i kjølvannet av Goswells gjesteopptreden på Editors femte studioalbum In Dream. Prosjektet vokste gradvis, og prosessen bak den selvtitulerte debuten foregikk i stor grad via internett, såpass individuelt at det skulle ta over ett år fra prosjektets unnfangelse til samtlige fire medlemmer var samlet i ett og samme rom.

Minor Victories er definitivt fargelagt av de individuelle styrkene til hver enkelt musiker, uten at det betyr at det er noen kleine kompromiss å spore. Slowdive, Mogwai og Editors er alle band som er kjent for en viss nerve av mørk tematikk og “doom and gloom”, og det bærer også Minor Victories preg av. Likevel er det overraskende hvor mye pop-sensibilitet som ligger i vokalmelodiene, noe som definitivt har en viktig funksjon i å lime det tidvis intense og overveldende lydbildet sammen. Arrangementene er storslagne og vel-orkestrerte, uten at de overskygger Goswells karakteristiske hviskende stemme av den grunn. Gjesteopptredener fra James Graham (The Twilight Sad) og Mark Kozelek (Sun Kil Moon) er behagelige overraskelser som begge danner friske nyanser til helheten.

Den ti spors lange plata bærer preg av å være tenkt som et album i ordets tradisjonelle forstand, med et relativt bredt spekter av låter fordelt over såpass få kutt, fra synth-baserte A Hundred Ropes (som forøvrig oser av Editors-estetikk), via Dancing in the Dark-flørten Scattered Ashes til fullblods-shoegaze-kuttet Out to Sea. Det betyr ikke at låtene ikke står sterkt for seg selv, samtidig som samtlige spor tjener sin funksjon til helheten og ingen føles nevneverdig overflødige.

Alt i alt er dette en nesten overraskende velstøpt plate fra såpass opptatte turnerende musikere som medlemmene i Minor Victories er. En stor honør må gå til hovedmann Justin Lockeys produksjon, som i likhet med forrige Editors utgivelse er vel verdig å ta av seg hatten for. Som debut ligger det potensiale i at plata kunne hatt flere utpregede pop-kutt a la de to første låtene, men samtidig ville det nok fort gått på tvers av særpreget i plata som helhet. Noen av de mer utsvevende kuttene kunne med fordel vært temma litt for å ikke stå i fare for å bli for vage, men samlet sett er Minor Victories er en knallsterk debut som definitivt fortjener en oppfølger om det skulle bli aktuelt.

Minor Victories slippes 3. juni via Fat Possum Records.

Minor Victories på Facebook