The Avett Brothers fra Nord-Carolina har med dette gitt ut hele åtte studioalbum. De fire første kom på eget selskap, og det var først med I And Love And You (2009) at de ble kjent for et større publikum. Den plata kom på American Recordings - plateselskapet til deres faste produsent Rick Rubin. Fortsatt ledes gruppa av brødrene Seth og Scott Avett, som deler på vokalen og spiller en rekke strengeinstrumenter. Noe spesielt er det at de har en egen cellist, Joe Kwon, som shower mye på scenen.

Etter tre års platepause er Avett Brothers tilbake med True Sadness, hvor singlen og åpningslåta Ain't No Man byr på et tøft bassriff og ei rytme som minner om Queens We Will Rock You. Så følger den vakre balladen Mama, I Don't Believe, med strykere og munnspillsolo. Smithsonian har morsom tekst og mye fele. You Are Mine er enkel, Travis-aktig pop.

Den masete Satan Pulls The Strings har banjo og beats som ligner på Rednex' Cotton Eye Joe. Jeg gir Rick Rubin skylda for dette! Men de tre siste sangene på plata er kjempebra: Victims of Life er fengende, fresk og sjarmerende pop med ukulele og solo på spansk gitar. Like akustisk er Divorce Separation Blues, som har ironisk tekst og en folk-blues-melodi av typen The Lovin' Spoonful lagde på 60-tallet. Til sist hører vi mektige strykere på den flotte, vemodige balladen May It Last.

Tross et par anonyme (akustiske) låter og nevnte Rednex-kopi er True Sadness et godt album med The Avett Brothers, som også er kjent for å være en fabelaktig liveband.