Shirley Collins fra Sussex på den engelske sørkysten er en av veteranene i folkmiljøet. Stemmesykdommen dysfoni gjorde at hun trakk seg tilbake på 80-tallet. Men takket være noen unge folkmusikere, har hun i høst gjort comeback med Lodestar - 81 år gammel. Hun platedebuterte i 1959, og forrige soloalbum kom for 40 år siden! Sammen med sin avdøde søster Dolly Collins ga hun riktignok ut plate i 1978.

Lodestar består av 14 tradisjonelle folkeviser (Fire av dem er en del av to potpurrier). De eldste er fra 1500-tallet, de yngste fra 1950-tallet. Shirley Collins synger i et lavere register og med mer vibrato enn i storhetstida. Men for en autoritet hun synger med, og stemmeprakten er til stede. Dette er et balladepreget album som bør appellere til fans av The Watersons og Martin Carthy, og det er erkebritisk med ett unntak: cajunbluesen Sur le Borde de l'Eau, som synges på Louisianas kreolsk-fransk. Instrumenteringen er sparsommelig: mye akustisk gitar og litt dulcimer, torader, fele og perkusjon.

Plata åpner med et 11 minutter langt potpurri der fire sanger glir over i hverandre i. To av dem har melodier som er kjent med annen tekst: Awake Awake (mandolin og cymbaler i kompet) og May Carol (alias God Rest Ye Merry Gentlemen). Krumhorn preger instrumentalen The Split Ash Tree, mens Southover (med torader-trekkspill og perkusjon) ender i en kort instrumental.

Andre høydepunkter er den vakre Cruel Lincoln, der alt ble innspilt hjemme hos Collins, inkludert fuglekvitteret. Death and the Lady ble første gang innspilt til Dolly og Shirleys 1970-album. Denne nye versjonen har trolske stemninger, bass og bottleneckgitar. Old Johnny Buckle er en lystig, fengende og kort sang med mye fele og som ender med hennes latter. Andre viser er dystre og har hjerteskjærende tekster.

Lodestar er et lite kommersielt album og noe ensformig. Men det er et av de viktigste og vakreste innen folkgenren som er utgitt i år. La deg rive med av dets stemninger og besnærende melodier!