Mighty Magnolias fra Vestlandet ble dannet i 2015 av to søskenpar og vokalisten Emil A. Nordtveit, som også spiller kassegitar og har vært med på å skrive alle de ti låtene på debutalbumet Somewhere North Of Nowhere. Det er utgitt av og innspilt på Snaxville, så det er ikke overraskende at medeier Amund Maarud både er produsent og spiller litt gitar og orgel her. Ine Tumyr (vokal) og hennes bror Stian Tumyr (trommer) var tidligere med i Bergen-bandet ORBO & The Longshots.

Den utypiske åpningslåta The Renegade er rølpete rootsrock med mye elgitar. Her ville det passet bedre med fele enn gitar. Så kommer et av albumets høydepunkter, Lost In You, hvor Ine og Emil får vist fram sin vokalmagi. Deres stemmer klinger så flott sammen, og passer perfekt til den slentrende melodien i Ryan Adams-stil. Et ekstra pluss går til Erik Rollands countryrockgitar. Dandy er fengende soulrock som slekter på Steve Earle.

I'm No Good er en seig, vakker countryballade med en herlig, twangy gitarsolo. Ramble Stumble skiller seg ut ved å ha rå elgitar i stil med platene til Amund Maarud (som bare spiller orgel her). Tittelen er kanskje en hyllest til Creedence Clearwater Revivals Ramble Tamble.

By The End Of The Day er oppbygd som ei gospellåt og er veldig fengende og bra. Ryan Adams setter igjen sitt preg på Turning On A Dime, der Ine Tumyr gjør sin beste harmonivokal. Hun er medkomponist på halvparten av låtene her, og synger nok om sitt eget liv på den fine balladen Where Did You Go.

Til slutt kommer den åtte minutter lange You Don't Know, som begynner i Ryan Adams-stil, men ender i en retningsløs, psykedelisk "freakout". Dette ødelegger ei flott låt, etter min mening.

Men alt i alt har Mighty Magnolias lagd et av årets beste norske americana-album med Somewhere North Of Nowhere.