Ved å tilføye UR til forrige albumtittel, Please, har Sondre Lerche (34) kommet fram til en tittel som forteller litt om humøret. De ti låtene på Pleasure er produsert i Bergen av enten Matias Tellez eller Lerches produsent siden debuten i 2001, Kato Ådland.

Åpningslåta Soft Feelings er New Order opp ad dage, fra de programmerte synthrytmene i starten til den korte gitarsoloen. Men melodien er fengende og dansbar, med det melankolske draget som preger mye av Lerches musikk. I'm Always Watching You er spretten 80-tallspop med et glimrende refreng. Jeg liker også godt den stemningsfulle Siamese Twin, samt Reminisce, som har en passe kort gitarsolo og en produksjon som er typisk for Matias Tellez.



Men den sju minutter lange Violent Game, er slitsom å høre på i lengden, pga den atonale gitarshreddingen på slutten som ødelegger en ellers fin ballade. Heldigvis avsluttes plata med en behagelig midtempo-sang, Baby Come To Me, som produksjonsmessig minner om Prince. Tekstene er jevnt over gode og personlige, men jeg syns jeg ikke melodiene på Pleasure er like sterke som på Please. Uansett er det et godt, lekent og uforutsigbart album.