Jagged Vision slipper i morgen sitt andre album, Death Is This World, på Fysisk Format. Siden debutalbumet i Harvest Earth har det vært endringer i besetningen og Morten Transeth og Tommy Jacobsen har blitt rekruttert på henholdsvis bass og gitar. Jagged Vision har kommet langt fra forrige utgivelse og sammen med Phillip Cope som produsent har Death Is This World blitt en
kraftpakke av et album.

Allerede på Betrayer, albumets første sang, har du blitt presentert for mye av hva som er i vente på det ti låter lange albumet. Det er lekne gitarer, beinharde trommer, ulmende stemning, store refrenger og ikke minst fengende riff. Betrayer har i tillegg til drivende riff en særegen, nærmest eksotisk stemning over seg på noen av mellomspillene som tok meg helt på senga. Kult. Euthanasia følger så ut med den tøffeste introen på plata med voldsomt brøl som selv en demon fra helvete ville vært stolt av.

For meg blir albumets beste låt Feeble Souls, der bandet i tillegg til å ha en av de mest fengende introene på albumet som får deg til å nikke anerkjennende etter fem sekunder, har et herlig stort refreng som umiddelbart fester seg på hjernebarken. Etter halvveismerket på albumet med nevnte Feeble Souls dras tempoet betraktelig ned med sangen Emperor Of.. og du blir servert en rolig akustisk gitarintro før det vokser frem en mektig ulmende stemning og de tunge riffene sakte viser seg igjen. Når vokalen endelig åpenbarer seg for alvor etter i overkant av tre minutter så gir det umiddelbare assosiasjoner til Mastodon, noe som selvfølgelig er veldig stilig.

Albumet er tettpakket med riff i alle slags former, raske, seige, intrikate og enkle men de er alle sammen tunge som fy. Vokalen er helt klart bra, tidvis veldig bra, men blir fort litt for anonym. Trommene imponerer og uten å skille seg veldig ut er det mange kule partier. Bassen er bra og bidrar enormt til den ulmende stemningen. Alt i alt så er det som sagt innledningsvis en kraftpakke av et album med flust av riff og store refrenger. I lengden blir det dessverre litt for ensformig, til tross for noen hederlige unntak som for eksempel Emperor Of...

Liker du rå, seige og tunge riff, ulmende dyster stemning, lekne gitarsoloer og beinharde trommer så er Jagged Vision absolutt å anbefale. Et sterkt album fra et band som helt klart kommer til å få en voksende fanskare med dette albumet og til tross for at de ikke når helt opp så gleder jeg meg til å følge med videre.