Unnveig Aas sitt debutalbum Old Soul gis ut 31. mars. Albumet starter med What Hurts The Most (Is Knowing You Want To Leave), som også er første singel fra albumet. Låta er tydelig country-inspirert, og er lett å like selv om man ikke er noen country-fan. Videre fortsetter albumet med Fleeting love, som er lettere å plassere i pop-sjangeren, selv om country- inspirasjonen er å merke også her. For det er tydelig at Unnveig Aas er inspirert av flere sjangre.



Unnveig Aas har en klar og vakker stemme, og det er behagelig å høre på den. Når jeg hører på June (Nothing I Can Do) ser jeg for meg å ligge i en park, på en varm vårdag, med musikken i bakgrunnen. For selv om det er vakkert, blir Old Soul for meg en sånn type album som jeg har som bakgrunnsmusikk. Sånn musikk som bare er der, som jeg ikke lytter ordentlig til. Det er egentlig litt synd, for Unnveig Aas har skrevet flere gode tekster.
I don’t wanna be lonely
I don’t wanna be on my own
but I don’t pick up the phone
and people ask me if I’m going insane
fra Mama, I Want To Be Young
er et godt eksempel på dette.

Etter å ha hørt ferdig hele Old Soul er det ingen sanger som har festa seg hos meg. Stemmen til Unnveig Aas er utrolig behagelig å høre på, men dette blir for meg litt for kjedelig og intetsigende.