Spoon er tilbake med nytt album, og jeg er optimistisk når jeg begynner å lytte. Hot Thoughts er Texas-bandets niende album. Første låt er også tittelsporet. Hot Thoughts er en relativt fengende låt. Den fester seg imidlertid ikke, og når jeg har hørt ferdig albumet har jeg glemt den. De to neste låtene, WhisperI’lllistentohearit og Do I Have To Talk You Into It, er derimot rett og slett kjedelige. Stemmen til Britt Daniels oppleves i tillegg som slitsom og masete. First Caress, som kommer etter, blir litt i samme stilen som Hot Thoughts. Den er hakket mer fengende enn de to foregående låtene, men jeg glemmer den like fort som jeg er i gang med neste låt. Samtidig begynner jeg å bli lei av stemmen til Britt Daniels.



Det er først når jeg kommer til Pink Up jeg klarer å nyte musikken. Låten skiller seg veldig ut fra det jeg har hørt til nå. Både stilen, rytmen og stemningen. Det er behagelig å høre på, og at den er den lengste låten på albumet med sine seks minutter gjør ikke noe.

Can I Sit Next To You er relativt fengende, men når den er over frister det ikke å høre på den igjen. I Ain’t The One er første låten jeg virkelig lytter på teksten til, og det er behagelig å høre på stemmen til Britt Daniel på denne. Låten er rett og slett vakker.
When the world comes crashing, crumbling on me
When the day comes knocking, knocking on me
I say, I ain't the one


Tear It Down er en låt som ikke skiller seg ut, på verken den ene eller den andre måten. Den er helt grei, og ikke noe mer enn det. Når jeg kommer til Shotgun og hører stemmen til Britt Daniel kjenner jeg at jeg rett og slett er lei av stemmen hans. I tillegg synes jeg sangen er slitsom å høre på.

Us er siste låt på Hot Thoughts. Det er nesten som om jeg har blitt hørt, for det er en instrumental-låt. Dessverre hjelper det lite, da jeg opplever det som fem minutter med støy.

Etter å ha hørt ferdig Hot Thoughts kjenner jeg meg skuffa. Jeg hadde større forventninger enn det som ble oppfylt. Det er et par gode låter innimellom, men dessverre drukner de oppi alle de andre låtene, som jeg i all hovedsak opplever som masete.