Jen Gloeckner
Vine
Et par gode låter holder ikke for å skape et godt album.
Jen Gloeckner var for meg et ukjent navn inntil nå. Det er flere erfarne og mer kjente navn i produksjonen av det nye albumet hennes, Vine, som f.eks. Henry Padovani som var gitarist i og en av de som starta opp bandet The Police.
Jen har en vakker stemme, men tittelsporet Vine som er første låt på plata er en rett og slett kjedelig låt. Dessverre fortsetter de fleste av de neste låtene i samme stil.
Breathe har en knirkende, invaderende synth i bakgrunnen som en sterk kontrast til den myke stemmen til Jen Gloeckner. Den minner litt om noe man kan få høre av blant annet Massive Attack og Portishead. Det er en låt som skiller seg ut på albumet, og er verdt å lytte på.
De neste låtene på albumet er som en blanding av Massive Attack og Lana del Rey, noe som i utgangspunktet høres bra ut. Dessverre treffer ikke Jen Gloeckner like bra som de nevnte. Låtene på Vine er greie nok, men de blir ikke noe særlig mer enn det. Det kommer noen unntak, som tidligere nevnte Breathe. Et annet unntak er Sold, som er siste låt på albumet. Det er en vakker låt, som virkelig kler de dype tonene i stemmen til Jen.
Likevel det holder ikke. Et par gode låter er ikke nok til å til å gjøre albumet til noe som skiller seg ut i den store mengden.
Jen har en vakker stemme, men tittelsporet Vine som er første låt på plata er en rett og slett kjedelig låt. Dessverre fortsetter de fleste av de neste låtene i samme stil.
Breathe har en knirkende, invaderende synth i bakgrunnen som en sterk kontrast til den myke stemmen til Jen Gloeckner. Den minner litt om noe man kan få høre av blant annet Massive Attack og Portishead. Det er en låt som skiller seg ut på albumet, og er verdt å lytte på.
De neste låtene på albumet er som en blanding av Massive Attack og Lana del Rey, noe som i utgangspunktet høres bra ut. Dessverre treffer ikke Jen Gloeckner like bra som de nevnte. Låtene på Vine er greie nok, men de blir ikke noe særlig mer enn det. Det kommer noen unntak, som tidligere nevnte Breathe. Et annet unntak er Sold, som er siste låt på albumet. Det er en vakker låt, som virkelig kler de dype tonene i stemmen til Jen.
Likevel det holder ikke. Et par gode låter er ikke nok til å til å gjøre albumet til noe som skiller seg ut i den store mengden.
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>