Må innrømme at jeg ikke var helt solgt på albumtittelen på While She Sleeps nyeste album, You Are We. Satt med en følelse av at det var et forsøk på å være originale og kreative og at det gikk litt for langt, men idet du setter på albumet, og åpningssporet som også er tittelsporet, You Are We starter og vokalist Lawrence Taylor dundrer inn i ørene dine med de nevnte ordene, så er jeg solgt. Det funker skikkelig bra i konteksten det er i, så ble fort satt på plass der.

Tittelen på albumet spiller på at bandet har produsert det helt på egenhånd og tatt DYI-holdningen til det ekstreme, uten et plateselskap over seg. Dermed har de også gjort seg svært avhengige av fanbasen og at fansen stiller opp og har troen på dem. Det er vel ingen tvil om at den støtten har de fått, og mere til.

Som låt fungerer You Are We bra som åpningsspor, samtidig som den presenterer hva denne plata representerer og inneholder. Tematisk så handler det mye om det samme som det gjorde på forrige plata, Brainwashed og det er konspirasjoner, selskaper og systemet som er hovedproblemene som blir fokusert på.

De har mye de vil få sagt og albumet er tettpakket med kule strofer og one-liners. Allerede i You Are We serverer de det herlige direkte ordspillet med «You want your countless wars; we want to count less wars». I Empire of Silence har de den dagsaktuelle strofen “We’re building walls where there should’ve been bridges” som de tematisk følger opp i Settle Down Society og Silence Speaks med henholdvis «Far right, far from right» og «Hates becoming our new anthem». En liten gulrot for de som liker røde tråder så er «You Are We» de første og siste ordene som blir ytret på albumet.

Har du hørt noe av bandet tidligere så vet du hva du har i vente med dette albumet. De bygger videre og utvider rundt det de har gitt ut tidligere, men det låter umiskjennelig som While She Sleeps. Det låter stort, det er fengende, flust med riff, det er hardt, stemningsfullt og raskt. Enkelt sagt så er det oppslukende.
Som en del av crowdfundingen til albumet hadde man mulighet til å kjøpe seg inn til å være med å spille inn gangvocals til albumet og er det noe While She Sleeps er gode på så er det nettopp det. Settle Down Society er kroneksempel på nettopp dette.

Noe de har endret fra Brainwashed er at Mat Welsh på gitar har fått en større rolle med tanke på vokal og det er en utvikling som kler bandet. Samspillet mellom han og Loz er upåklagelig og de utfyller hverandre veldig bra. Riffmaestro Shaun Long på gitar har full kontroll og det er utallige fete riff samt noen saftige soloer og utenom In Another Now, som ikke treffer meg like bra, er det lite å utsette på gitarspillingen. Adam Savage imponerer også på trommene og driven fra mannen med stikkene går rett hjem. Aaran Mckenzie på bass er mer anonym, men gjør akkurat det han skal og pakker sammen lydbildet.

De beste låtene på albumet er helt klart, Silence Speaks hvor de også har fått med Oli Sykes fra Bring Me The Horizon til å skrike litt og det er beinhardt og han brøler som om det skulle være 2010 igjen. Revolt og Empire of Silence er også blant de bedre.

Det store ankepunktet med albumet er at i lengden blir det litt ensformig. Det er mye variasjon med detaljer i låtene, men helhetsinntrykket av låtene er stort sett likt, på godt, men også på vondt. Enkelt sagt kan man si at man blir litt mett. Når det i tillegg er flere av låtene som med fordel kunne vært kortere og spart seg det siste refrenget når det ikke helt opp. Et annet punkt, er at på In Another Now er gitarriffet kjedelig og generisk metalcore.
Alt i alt et veldig sterkt album som absolutt anbefales om du liker fengende musikk med store refrenger.