Jason Isbell (eks Drive-By Truckers) er ute med sin sjette soloutgivelse og den tredje med The 400 Unit. Som forgjengerne Southeastern (2013) og Something More Than Free (2015), riktignok uten 400 Unit, er også The Nashville Sound produsert av Dave Cobb. Isbell viser atter en gang hvilken dyktig låtskriver og musiker han er.

Hans siste utgivelse er litt mer rocka enn tidligere, samtidig som Isbell bevarer stilen han har rendyrket og som han gjør bedre enn mange andre innenfor country/americana-sjangeren. The Nashville Sound byr på solide, gitardrevne låter, som for eksempel Cumberland Gap og Anxiety, men også utsøkte akustiske sanger, blant annet åpningen Last Of My Kind, Tupelo og If We Were Vampires.

Det virker også som om Isbell i større grad enn før ser utover seg selv i tekstene. Han synger fortsatt om, og har interessante observasjoner av, små forhold og mellommenneskelige relasjoner. Det er tekster hvor Isbell er tilbakeskuende, men han legger også til en politisk slagside i sin lyrikk, godt illustrert i erkjennelsen, men også engstelsen i White Man´s World:

I´m a white man living in an white man´s world
Under our roof is a baby girl
I thought this world could be her's one day
But her momma knew better

Dette er et av albumets sterkeste spor, og det er til ettertanke når Isbell slår fast at there's no such thing as someone else's war. Tross engstelse er ikke Isbell uten håp, som i Hope The High Road hvor han påpeker at han har hørt nok om den hvite manns blues og sunget nok sanger om seg selv. Fjoråret skal ikke påvirke veien videre:

Last year was a son of a bitch
For nearly everyone we know
But I ain't fighting with you down in a ditch
I'll meet you up here on the road

Isbell er en eminent låtskriver med høy kvalitet på både tekster og låtarrangementer. Han veksler utmerket mellom folk og rock, og gir lytteren den Isbell du kjenner, men også en som utfordrer og overrasker. The Nashville Sound er hans beste utgivelse til nå. Heldigvis kommer det garantert flere album fra amerikaneren.



NB! Spiller på Sentrum Scene i Oslo 10. (utsolgt) og 11. november.

Artistens hjemmeside her