Foto: Elder, Bandcamp
Elder er ute med sitt fjerde studioalbum Reflections of a Floating World. Helt siden deres andre album Dead Roots Stirring ble utgitt i 2011 har bandet etablert seg som et av de sterkeste, kan man kalle det andregenerasjons (om man regner Sleep og Kyuss som førstegenerasjon) stonerrockbandene i verden.
Allerede fra den første tonen setter bandet stemningen og viser at de er langt fra å gå tomme for materiale. Det er et mer voksent og velformulert band man får møte på denne utgivelsen, låtene er fortsatt lange (den korteste er på 8:40) men i motsetning til tidligere utgivelser bærer dette albumet preg av at bandet har vokst som låtskrivere, og ikke kaster bort et sekund av lytterens tid. Sangene har på mange måter fått mer dybde enn tidligere, og bandet klarer å overraske ved å komponere svært uforutsigbare låter.
Mye tyder også på at bandet har hentet inspirasjon fra flere steder enn tidligere, The Falling Veil er innom landskap som kan minne om både tidlig Iron Maiden og Thin Lizzy, samtidig som det også har tyngden til band som Russian Circles og Sleep. I Staving Off Truth tar Elder oss med til lydlandskap som ikke kan beskrives bedre enn med coverbildet, noe som minner om et 70-talls prog album som Close to the Edge av Yes. Også i musikken kan man tidvis høre nikk til gammel progrock, være det mye bruk av Mellotron, det at den nest siste sangen Sonntag er en instrumentallåt, eller tekstene som her er fylt til randen av metaforer, som på mange måter gjenspeiler de det geopolitiske bildet vi i dag lever i.
Det er nettopp denne balansen, fra å spille lett og avslappet og nesten rent, til en vegg av fuzzgitarer og trommer som bidrar til at dette er et album som skiller seg ut fra mye annet tungt som har blitt sluppet dette året. Elder er ikke lenger bare et stonerrock band, men rettere sagt et band, som spiller den musikken de vil og henter inspirasjon fra femten forskjellige steder, enn fra to. Dette albumet kan jeg ikke anbefale nok, her finnes det noe for alle som liker rock av den litt tyngre typen. Hørte jeg noen si magnum opus?
