Liker du punk med ø? Er du misfornøyd med den borgerlige regjeringen? Er du lei av pretensiøs og selvhøytidelig politisk valgkamp? Liker du musikk som skaper god stemning?
Svarte du ja på noen av spørsmålene over har jeg en anbefaling til deg:
Laarhönes nye album, Sellouts som ingen vil kjøpe, som ble sluppet i sommer. De stiller ikke til valg men tilbyr et herlig album tettpakket med skarpe kommentarer til utallige aspekter i samfunnet. Høres det litt tørt ut? Vel, det tenker du fordi du ikke har hørt dette albumet.

Fra første tone i Idiotenes Armè til outroen på Laarhöne, som jeg for øvrig ikke forstår bæret av, er dette en meget underholdende affære.
For å ta musikken først. Dette er ikke en musikalsk revolusjonerende plate, men det prøver den heller aldri å være. Laarhöne tar seg selv meget lite høytidelig, men har samtidig litt av hvert de vil få sagt. Denne kombinasjonen gjør seg bra i pønk. Musikken er «rett frem skatepønk» så for å virkelig verdsette albumet er det nok en forutsetning at du liker sjangeren. Det må imidlertid sies at til tross for å være «simpel» pønk så sitter låtene som støpt og det er flust av kule partier.

Med unntak av noen få låter/partier galopperer Laarhöne av sted, og serverer fengende refrenger på rekke og rad. Det er imidlertid et men her. Med dette albumet faller musikken virkelig i skyggen for tekstene. Det er tettpakket med morsomme one-linere og flere av låtene kunne i essens vært utkast til kronikker. Tematikken på albumet strekker seg fra Odins soldater, religion, den sittende borgerlige regjeringen, Ayn Rand, øl og melankolsk selvrefleksjon. De går bredt ut, og de treffer med nesten alt. Undertegnende er hvert fall strålende fornøyd med at de skriver skatepønklåter fremfor å skrive kronikker.
Laarhöne er tydelige på hva de mener om både Erna & Siv og debatten i det offentlige rom (Hold Kjeft). Politisk står de nok godt planta til venstre for de borgerlige, og det vil nok være morsomst for de fra tilsvarende ståsted. Uavhengig av politisk ståsted, så kommer man ikke unna at dette er en gjennomført plate og meningsytring på sitt aller beste, morsomt, kult og fengende.



Det er som sagt ikke bare politikk som er på agendaen, også religion får gjennomgå av Laarhöne. Usynlige venner, med finurlige formuleringer som «bibelbeltet strammer, hodet får for lite luft» kritiserer de bakstreverske religionsutøvere som «går baklengs inn i den moderne tid» og i en meget fengende innpakning. I Du Tar Feil viser de hvor enkelt det kan gjøres, og ramser opp meninger som de mener er feil. Simpelt, men veldig gøy.
Et annet høydepunkt verdt å peke på er kjærlighetslåten dedikert til Ayn Rand, skaperen av objektivismen. Låten er gjennomsyret av ironi, og beskrivelsen av Ayn Rand er låtskriving på sitt beste: «For du du er så skjønn uskyldig og rein min egen lille blomst med hjerte av stein».Det er også verdt å påpeke at de ikke kun er sinte på omgivelsene sine, men også viser seg fra en mer melankolsk side, da spesielt i Mørkt Og Kaldt og En For Alle, men også i En Øl til siver en desillusjonert refleksjon av tingenes tilstand gjennom.

Laarhöne, deres selvtitulerte avslutningslåt er den perfekte avslutningen på plata og jeg ser frem til å rope «o med tøddel» ved første anledning. Her forstår man også virkelig hvor lite selvhøytidelige de er i måten de oppsummerer seg selv.
Det som ødelegger idyllen med albumet noe er dessverre at musikken blir noe ensformig etter 14 låter med pønkegalopp. Låten Ti Tonic serverer også en gjestvokal som virkelig ikke treffer. Kontrasten til vokalen ellers blir såpass stor at avgjørelsen om en annen vokal ikke gir mening. Da hjelper det heller ikke at låten har et gullkorn som «Når det er punkerne som oppfører seg best, er det ikke lengre håp for folk flest».

Dette er ikke en musikalsk revolusjon. Det er imidlertid en veldig god plate som er fengende med lett spiselig pønkråkk, avdeling skate. Det er også overraskende mange lag i denne løken av en utgivelse som gjør at du kommer til å gå tilbake til plata om du er som meg og verdsetter bra, om noe simple, tekster. At det i tillegg gir en herlig avkobling fra pompøse verdidebatter er også et åpenbart pluss.
Vet ikke med deg, men jeg er solgt.