Denne imponerende boksen gir oss én låt hver med 146 artister som var basert i Manchester-området mellom 1977 og 1993. Manchester, North of England har da også en selvforklarende undertittel: "A Story of Independent Music, Greater Manchester 1977-1993". Samtidig er det historien om det store indieselskapet Factory Records, om klubben The Hacienda, om Madchester og om innflytelsesrike artister som Joy Division, New Order, The Fall, Buzzcocks, Oasis, Stone Roses mfl. De eneste av de store som mangler er The Smiths. Men Morrissey er med.

Det følger med et hefte på 94 sider der hver låt og artist er omtalt utfyllende, ofte med bilde av singlecoveret eller av bandet. Nesten alle låtene er hentet fra singler, det være seg 7- eller 12-tommere. Og man har stort sett ikke valgt hits. Hver av de 7 kronologiske cd-ene har også fått sitt eget essay som setter musikken inn i en større sammenheng. Og de har egne covere med sjeldne bilder og billett-faksimiler.

Cd-ene har også titler, og den første heter "Cranked up really high". Den begynner med pønk og en Buzzcocks-demo. Men allerede etter åtte låter har pønk blitt erstattet av new wave, eller postpønk som det heter nå. Et eksempel er Magazine, som Howard Devoto danne etter at han forlot Buzzcocks etter én plate. Ellers får vi høre litt reggae, The Frantic Elevators (med Simply Reds Mick Hucknall på vokal), Joy Division, pønkepoeten John Cooper Clarke og eksentrikere som Jilted John, Alberto y Lost Trios Paranoias og John The Postman (grusom versjon av Louie Louie).

Disk 2, "Big Noise in the Jungle", inneholder både nyveiv og powerpop. Mest kjent er The Fall, Any Trouble, Durutti Column, A Certain Ratio og The Chameleons. Nr 3, "Love at the Hacienda", sammenfaller med åpningen av The Hacienda i 1982. Cd-en begynner med New Orders 3. hit, Temptation. Ellers hører vi Carmel, Section 25, 2.-generasjonspønkerne The Membranes, A Witness og en rekke mindre kjente artister.

Cd 4, "Garage Full of Flowers", er oppkalt etter 1987-låta til The Inspiral Carpets, som skulle få sitt gjennombrudd først i 1990. Også James måtte vente lenge før de slo an. Ellers er det vel bare Easterhouse som er noenlunde kjent blant de totalt 22 artistene. Disk 5, "24 Hour Party People", fikk sitt navn etter Happy Mondays-låta, som igjen ga tittel til 2002-filmen om Factory Records. Men cd-en er likevel ikke preget av "Madchester". Derimot får vi techno, f.eks. A Guy Called Gerald, streit pop (bl.a. Morrissey) og filmatisk musikk med Barry Adamson.

Disk nr 6, "What The World Is Waiting For", tok navn etter åpningssporet med The Stone Roses (som var dobbel a-side sammen med legendariske Fools Gold). Og her er det mye Madchester og Baggy, men også hiphop (f.eks. Ruthless Rap Assassins og Krispy 3) og glimrende låter med Electronic (med New Orders Bernard Sumner og The Smiths' Johnny Marr), The Mock Turtles og Northside som også var hits.

Den siste cd-en, "Sons of the Stage", er oppkalt etter en single med World of Twist. Her er vi kommet fram til 1990-93 og endeliktet til Factory Records. De mest kjente artistene er The Charlatans, 808 State, The Chemical Brothers og Oasis, som avslutter boksen med demoversjonen av Columbia.

Mye på boksen Manchester, North of England er sært og ukjent for de fleste, men dette viser jo bredden i Manchesters indiemiljø. Bedre kan ikke en by presenteres musikalsk, og vi kan jo håpe at også andre britiske byer får sine indiebokser fra Cherry Red Records. Liverpool, Sheffield, Glasgow og Bristol burde stå for tur.