Lal og hennes bror Mike Waterson sang folkemusikk fra barnsbein av i familiegruppa The Watersons. Enda mer kjent er deres storesøster Norma Waterson, som giftet seg med viselegenden Martin Carthy og fikk datteren Eliza Carthy, som har utgitt en rekke album siden 90-tallet.

Deres eneste felles album, Bright Phoebus, kom i 1972 og har blitt solgt for store summer i seinere år. Nå er det blitt legalt utgitt på både vinyl og cd. Det har en rekke akustiske sanger der bare en av søsknene synger. Disse har ofte bare tradisjonelt akkompagnement på akustisk gitar. Av dem er Lal Watersons Red Wine Promises best.

Men fem av låtene har spennende arrangementer og en rekke instrumenter: Rubber Band er en fengende åpning der duoens unike vokalharmonier kommer til sin rett. Danny Rose har både elektriske og akustiske gitarer, et herlig tempo og en flott tekst.

Magical Man har lirekasse, en lystig melodi, temposkifter og et refreng som sitter fort. Shady Lady slekter på amerikansk countryrock, med Richard Thompson på elgitar, og byr på tostemt sang av høy klasse. Til slutt kommer tittelsangen, som starter akustisk og rolig før det elektriske bandet gjør den enda bedre. Blant musikerne på plata er noen av folkrockens største: nevnte Thompson, Martin Carthy (gitar), Dave Mattacks (trommer), Ashley Hutchings (bass) og koristene Maddy Prior og Tim Hart fra Steeleye Span.

En utvidet utgave av Bright Phoebus har 12 demoer fra 1971, hvorav tre er med sanger som ikke kom med på albumet.