Kun et år etter han vant Urørt-finalen i 2016, gir Kristoffer Cezinando Karlson nå ut sitt fjerde album. Cezinando har selv sagt at Noen ganger og andre er et album som vil la oss bli bedre kjent med han, iallfall den melankolske og litt ensomme siden av han. Han har allerede sluppet to singler fra albumet; Håper du har plass - som fikk fortjent ekstra oppmerksomhet takket være tv-serien Skam og har streamet til tre ganger platina, og Vi er perfekt men verden er ikke det.

Noen ganger og andre starter med Uansett, og når vi hører stemmen til Cez får jeg umiddelbart assosiasjoner til de to allerede nevnte låtene. Det er en rolig og sår låt, og når han synger "Ingen vet hvem jeg er" har vi fått en indikasjon på hva som venter oss videre.

Cezinando ble kårets til Årets tekstforfatter på Spellemannsprisen 2016. Neste låt, Heia meg, er en av mange låter som viser at hans unge alder er noe vi må se langt forbi for fyren er definitivt en dyktig poet! "Jeg pleide å være modig / være til stede / ville bare leve / men jeg må lege mine nyeste arr"

Vi er perfekt men verden er ikke det er en låt som traff meg rett i sjela da den kom som singel, og det er fortsatt sånn at når jeg hører den føles det som om hjertet brister litt. Låta hører definitivt hjemme på Noen ganger og andre, der låt etter låt glir mer og mer under huden for hver gang jeg hører dem. Stemmen til Cez er akkurat passe sår, og kler melankolien i låtene perfekt.

Med kun piano som akkompagnement, kommer vokalen i fokus på Tommelen på vekta. Låta er hjerteskjærende vakker, og jeg bare må høre den om og om igjen umiddelbart. "Hvorfor kan ikke jeg få glede av deg / Hvorfor kan ikke jeg få si alt det du vil høre / Hvorfor kan ikke jeg like deg / Uten at det vises så åpenbart at jeg bare trenger nærhet".

Jeg bare synes du skulle ha hørt på meg har Cezinando fått med seg Unge Ferrari, og på Er dette alt har han fått med seg Chirag. Begge låtene er gode låter, og det er dyktige folk han har fått med seg. Likevel synes jeg personlig at låtene Cez har alene er de beste låtene på albumet.

Noen ganger og andre slippes fredag 6. oktober, og er et album som skiller seg ut fra de tidligere albumene til Cezinando. Vi kjenner igjen musikken hans, men den er utvilsomt mye mer melankolsk enn det han har gitt ut før. Jeg liker det, definitivt, og vet at dette er et album som vil bli spilt mange ganger hos meg framover.

Om bare ei uke kjører Cezinando i gang med klubbturné, der første konsert er i Ålesund 11. oktober, og siste er i København 23. november. Flere av konsertene er allerede utsolgt, noe som er et godt tegn på at det ikke er bare jeg som gleder meg.