Det danske bandet Big Mess var et nytt bekjentskap for min del, men et bekjentskap jeg tror jeg skal holde ved like i fremtiden. Kort oppsummert handler det om gitardrevet skranglete, fuzzy rock av den gamle britiske typen. Assosiasjoner som The Jam melder seg for eksempel tidlig. Det låter røft, men det gjør seg bra i dette tilfellet.

Singelen Pick Ur Queen, som også er første låt på albumet, er sammen med Still S.A.D de låtene som ligger et hakk over resten i mine øyne. Førstnevnte med et styggfint refreng som i tillegg til å være ekstremt fengende utfylles med atmosfærisk koring. Still S.A.D er blant de kortere låtene, men det enkle er det beste i dette tilfellet. Danskene har også fått plass til en ballade på albumet. Låten Stay With Your Friends med piano og blåsere skaper en annerledes låt. Teksten, som blir levert åpenhjertig og rått fra vokalist Michael Berents Bojesen, utgjør fokuset i denne låten.

Tematisk og lyrisk er albumet et resultat av en hjernerystelse, med fokus på hvordan man kan bli redusert til en observatør av sitt eget liv. Fra Pick Ur Queen med strofen «Do you like me for my looks, or should I go read more books» til siste låt, Ny Kold med «I’m so in love, I can’t remember what I was thinking of» er det tettpakket med ærlige tekster og kombinert med den rå vokalen er det mye som treffer.

Assosiasjonene til den britiske 70-talls punken er åpenbare, men danskene har skapt sin egen identitet innenfor dette. Det låter bra med raske gitarer og trommer som leder an, med en tjukk bass i hælene, og kombinert med tekstene og vokalen blir det et bra produkt. Dessverre er det ikke alt som gjør seg like bra. På sitt mest fengende er det vanskelig å ikke like dem. På sitt mest oppriktige er det vanskelig å ikke relatere til dem. På sitt mest aggressive er det vanskelig å ikke nikke anerkjennende. Dessverre har de en tendens til å la seg falle litt i mellom ytterpunktene sine. Da blir det fort anonymt, som med låten Double-edged.

Big Mess har laget et tidvis veldig fengende album som får det til å rykke i både nakkemuskulaturen og dansefoten samtidig som de drar deg med på en melankolsk selvrefleksjon. Savner du tiden når musikken var mer skranglete og røff i kantene samtidig som det ikke gikk på bekostning av melodiene kan dette være noe for deg.