Dårlig Hjort slipper førstkommende fredag sin flunkende nye EP som har fått døpenavnet …eller penga tilbake. Det er, i god punkeånd, en kort affære som tikker inn på 16 minutter. De får imidlertid pakket inn mye innhold på disse få minuttene og tar for seg Baywatch, bussturer, vennesona, tenåringsangst, livet som løper fra en og avslutningsvis får de sneket inn et stikk til de «ekte» punkerne som vet best.

Tidligere har de allerede sluppet Partybussen 414 som er noe så banalt som en låt om å kjøre buss til Lillestrøm. Men det er en fin låt som viser Dårlig Hjort fra sin mer lekne og lettbeinte side. Denne siden blottlegger de totalt i en annen allerede sluppet singel, nostalgi-trippen C.J.P. Denne låten er såpass dum at bandet har sett seg nødt til å legge ved advarsel om at dette kun er et forsøk på å lage en no-brainer pop-punk låt. Låten er fengende nok den og i rett setting kan dette fort bli en vorsspillslager for slitne punkere i som savner 90-tallet over hele Norge. Så jeg tror vi kan unnskylde dem for mimringen for denne gangen.

EPens svakeste låt er åpningssporet Ska vi danse som foruten et lydklipp av Muhammed Ali angriper deg med ska’en skrudd opp på 11. For de som elsker ska er det bare å glede seg, men for min del blir det et hakk for mye. At teksten er en småmorsom er ikke nok for å redde denne til å bli lagt igjen når låter skal plukkes ut til spillelister.



Godt og Blanda er en rask punk-rock låt med solid koring et fengende driv. Låten handler om hvordan livet utvikler seg og at man ikke kan gjøre alt, og at noen valg utelukker andre muligheter og frykten for at man kanskje ender opp i feil spor. Dette oppsummerer de på mange måter på de første linjene i refrenget «Lurer på hvor jeg skal ende opp. Hva jeg tenker på når jeg sitter i en gammel kropp». Dette er den klart mest alvorlige låten på EPen og viser at de kler å være seriøse noen ganger også.

Dårlig Hjort virker ikke å ha noen illusjoner om hvem de er eller hva de gjør, og det er noe forfriskende med det. De spiller punk. De liker store refrenger og de liker raske drivende trommer akkompagnert med fuzzy gitar. På Ensom Ulv så viser de seg imidlertid også fra sin mer melankolske side, og gir hvert fall meg assosiasjoner til Blinks Stay Together For The Kids når refrenget smeller inn. Kombinert med en trist tekst om å være fanget i vennesona balanserer de på den hårfine grensa mellom kleint og fint. De havner på rett side…tror jeg.
Eneste låt som gjenstår da er siste låta Sigmund kjeveknekker (akustisk). Detter er en hjemmesnekra versjon av Jawbreaker’s Boxcar og sender noen stikk til de «ekte» punkerne som vet best om hva punk egentlig er.

…eller penga tilbake er en bra EP med flere låter som kommer til å snike sin inn både i spillelister og i bakhodet. Melankolske refleksjoner pakket inn i deilige store refreng er den siden jeg liker best med Dårlig Hjort, men også når de er mer useriøse så pakker de det fint inn musikalsk. Vokalen er akkurat der den skal være og matcher musikken på en herlig måte, selv om det er øyeblikk der jeg kjenner den blir skummelt mye velpolert og fin. Drivet i låtene er også en bandets styrker og uten å finne opp hjulet på nytt så er dette helt klart en solid utgivelse som på sitt beste får deg til å nynne med i timevis.