Daniel Kvammen er nå klar med sitt tredje album, Maktlaus, bare et halvt år etter forrige album. Maktlaus og Vektlaus ble spilt inn på samme tid, og tidlig i prosessen ble det klart at det måtte bli to album. Der Vektlaus handler mer om (mangelen) på kjærligheten, er Maktlaus et mer politisk album.

Første låter ut er Smålige vibrasjoner og En handelsreisande i angst. Det er fengende rytmer, og Kvammen treffer med strofer som «bryt opp lydmuren frå klagekoret nå / me skal lenger enn nokon kan forstå / over månen mot ein anna planet / ut mot galakser der kor ingen andre lev / å eg veit meg ein plass eit sted / der eg er fri frå tvil og støy».

Selv om Maktlaus ikke er det oppbruddsalbumet Vektlaus er, er det god plass til kjærligheten også her. På Alt og ingenting roer Kvammen tempoet betydelig ned, og låta er rett og slett en vakker ballade.
«Og det gjorde så vondt at eg knapt kunne stå / når du gikk i frå me og alt gikk i lås / men du / eg e alltid din uansett om du ikkje vil».

Så godt at det gjør vondt har en helt annen rytme enn det jeg forbinder med Kvammen, selv på de rolige låtene. Det er en låt som har måttet vokse på meg, og selv om jeg liker den betydelig bedre nå enn første gang jeg hørte den, er det ikke en av mine favoritter fra albumet. Teksten er nydelig, men den litt mer «seige» melodien treffer ikke meg helt.

Ultraliv får vi høre litt mer diskoprega toner. Rytmene minner meg en del om Me dansar ikkje for moro skyld, som vi finner på Vektlaus, men jeg synes Ultraliv er litt mer «tam».

Første singel fra Maktlaus er Som om himmelen revna. Med seg har Daniel Kvammen bergensrapperen Lars Vaular. Som om himmelen revna er en hjerteskjærende og nydelig kjærlighetssang, og har blitt tatt varmt mot av både fans og presse. Det er en låt jeg selv kan høre på igjen og igjen, uten at jeg blir lei. Teksten treffer langt inni hjerterota, og den brå overgangen mellom de myke tonene til Kvammen og den røffere rappinga til Vaular gir meg rett og slett gåsehud.
«for det var som om himmelen revna over meg / at sole falt / at alt det der datt ned / og det var som om himmelen revna over meg / at sole den blei borte / at eg visna utta deg».



Siste låt er Den elendige løysinga. Musikken er nok inspirert av 90-tallets tv-spill. Jeg kjenner at det er ei låt som vokser gradvis på meg, men etter nydelige Som om himmelen revna blir det litt antiklimaks.

Det er ikke bare Lars Vaular som har bidratt på Maktlaus. Daniel Kvammen har også fått med seg Amund Maarud, Tuva Syvertsen (Valkyrien Allstars), Erlend Mokkelbost (JR Ewing, Montée), David Wallumrød, Cato Salsa, Simen Følstad Nilsen (Aiming for Enrike) og Anders Røyne (Sudan Dudan) på laget.

Maktlaus er et album med låter som jeg mener er mer varierte enn på de to forrige albumene til Daniel Kvammen. Jeg synes vi får høre enda mer av hvilket potensiale Kvammen har. Selv om ikke alle låtene treffer umiddelbart, vokser de mer og mer på meg for hver gang jeg hører dem. Daniel Kvammen er en meget dyktig låtskriver, og dette er et album som jeg garantert vil høre på mange flere ganger.