Glittertind fortsetter å være et allsidig og spennende band med albumet Himmelfall. Hvor deres forrige album, Blåne for blåne, var et mer rendyrket folkpopalbum, byr de her på et mer variert låtvalg og henter flere elementer fra Glittertinds fortid som folkmetallband.

Albumet starter med låten Olav Engelbrektsson, som handler om den siste katolske erkebiskopen i Norge. Her settes kjapt stemningen for resten av albumets mørke atmosfære og spesielt kult med denne låta er mannskoret som dominerer refrenget. Her blir man også kjent med albumets tekstunivers, som er inspirert av at det er 500 år siden Martin Luther gjorde opprør mot pavekirken og at protestantismen ble innført med tvang i Norge. Noen steder dras også paralleller til tiden vi lever i nå. For eksempel Forføreren, som bandet slapp som singel i september 2016. Her pekes det på likheter mellom Martin Luther og Donald Trump. Musikken i låta bygger opp under sammenligningen, hvor den starter med banjo og amerikansk country, før den avslutter med en heftig gospelinspirert outro som må være fantastisk å være tilstede på under konserter.



Etter stormen starter som en litt seig akustisk ballade, hvor den bygger seg opp og ned før det dukker opp et fengende og overraskende trompet-hook, kombinert med noe som høres ut som growling. En låt man kan oppdage nye elementer i for hver gjennomhøring. Detaljer er en fellesnevner for albumet.
Trompeten dukker heldigvis også opp på Finst ikkje meir, hvor den er et soloinstrument som tilfører masse energi og gir vibber om tidlig Håkan Hellström. Det er en av de mest spennende og dynamiske låtene på plata. Den deler plassen sammen med Forføraren som albumets høydepunkt.
Omtrent halve Himmelfall består av disse energifulle låtene, mens den andre halvparten er fine ballader som Likvake og Tvilar på alt og to orgelinstrumentaler fremført av bandets multiinstrumentalist Geirmund Simonsen; tittelsporet og avslutningsnummeret Utferd.

Himmelfall gir tidvis følelsen av å lytte til musikken til en teatermusikal, og det er muligens hensikten. Man har det tonesettende åpningssporet, orgelinstrumental som mellomspill, den pianodrevne Tvilar på alt som vendepunktet, deretter kommer alle skuespillerne ut på scenen for å synge Glittertinds egen oversettelse av den Martin Luther-skrevne Ein feste burg ist unser Gott, før det hele avsluttes med enda en orgelinstrumental før teppet sakte faller. Det er kanskje derfor det føles som det mangler litt mellom låtene og at flyten gjør noen deler litt langtekkelig. Likevel er Himmelfall et album med et godt knippe låter som har flotte melodier og detaljrik instrumentering, nøye flettet sammen med tekster man får lyst til å vite alt om.