Halvannet år etter sitt forrige albumslipp Cloak , kom artisten Jordan Rakei i høst med sitt andre album Wallflower. Multiinstrumentalisten, produsenten og artisten Jordan Rakei kommer opprinnelig fra New Zealand, men har mesteparten av sitt liv bodd i Brisbane. Nå bor og jobber han i London. Siden sitt EP-slipp i 2014 med Groove Curse har han opplevd suksess både i USA og Europa, og han har hatt suksessfulle samarbeid med artister som eksempel Tom Misch og Disclosure. Wallflower blir gitt ut av Ninja Tune, et selvstendig plateselskapselskap som siden 1990 har utgitt artister i hiphop, jazz og elektronika-sjangre, blant annet Taylor McFerrin, Bonobo og Jaga Jazzist.

Jordan Rakeis har en stemme med preg av soul, og han har i sine tidligere utgivelser vist fascinasjon for flerstemmighet, polyrytmikk, hiphop-grooves, psykedelia og jazz-elementer. Albumet Cloak er et glimrende eksempel på hvordan disse elementene smeltes sammen. Da Cloak kan beskrives som forholdsvis lystig, der de fleste låtene har et gjennomgående muntert uttrykk, kan ikke det samme sies om Wallflower. Artisten sier selv at albumet handler om sin egne sosiale angst, og at sangene har en alvorlig undertone.

Allerede i første låt, Eye to Eye, blir stemningen satt. Innledet kun av nær vokal og gitar, blir jeg som lytter dratt inn i noe som oppleves som et intimt og personlig møte med både musikk og tekst. Det akustiske uttrykket forsvinner noe videre i albumet, og instrumentene går over til et elektronisk ”sound”. Han bruker forskjellige effekter som for eksempel synther med lyd av blant annet blåsere og strykere, samt flerstemmighet. Rakeis vokal er aldri briljerende, men holder seg sart og klar hele veien, med et hint av vibrato i enkelte fraseavslutninger. I albumets nest siste låt, Hiding Places, kommer vokalens sårhet i høy grad frem, og har man hørt James Blakes melankolske vokalprestasjoner, er det enkelt å få assosiasjoner.

Albumet har en høy grad av varierende rytmisk driv og utvikling. Ved blant annet å ta i bruk både polyrytmikk og skjeve taktarter klarer Rakei å gjøre helheten av albumet spennende. I mange av låtene blir gjentagende fraser nærmest oppfattet som messende, noe som gjør at teksten kommer til sin rett - intenst og uttrykksfullt.
Det er ikke før siste låt, Wallflower, at vi kommer tilbake til den akustiske følelsen, og dette gjør at man får et helhetsinntrykk som inkluderer en klar oppbygging av albumet.

Alt i alt kan man si at Rakei med dette albumet leverer godt. Man kan kjenne igjen artistens sound og særpreg ved bruk av kjente elementer, men samtidig klarer han å få frem et nytt uttrykk ved å gjøre hele plata mer intens og intim. Jordan Rakei har laget et helhetlig og gjennomført album, og det føyer seg inn i rekken av hans tidligere utgivelser, samt andre gode utgivelser som har kommet fra Ninja Tune.

Fra 15. November og frem til Juli turnerer Rakei rundt med sitt nye album. Det ligger billetter ute for salg til konserter som både spilles i Australia, Europa og Asia.